Kne med korsbånd

Korsbåndene er leddbånd som finnes inne i kneleddet. I kneet har man to typer korsbånd; et fremre og et bakre. Korsbåndene er festet i lårbenet (femur) og leggbenet (tibia), og holder disse benene sammen. Funksjonene er å støtte og stabilisere kneet. Det bakre korsbåndet er omtrent dobbelt så sterkt som det fremre, og det forhindrer at leggbenet sklir for langt bakover i forhold til lårbenet. Det fremre korsbåndet forhindrer at leggbeinet sklir framover i forhold til lårbeinet. På denne måten sikrer korsbåndene at leddflatene i kneet står riktig i forhold til hverandre.

Av alle korsbåndskader utgjør skade av det bakre korsbåndet ca 10% og det fremre ca 90%.

De fleste tilfellene ser man i forbindelse med trafikkulykker der leggbenet treffer dashbordet i sammenstøtet. Andre situasjoner hvor denne type skade forekommer er idretter som for eksempel fotball, basketball, håndball og alpint. Det skal relativt store krefter til for å rive over bakre korsbånd, og man vil derfor ofte ha andre skader i tillegg til korsbåndskaden. Skader som treffer rett mot leggbeinet, resulterer ofte i kun korsbåndskade. Skader forfra + litt fra siden kan medføre flere skader i kneet.

En skade av dette korsbåndet kan være komplett eller delvis. Med dette menes henholdsvis en fullstendig avrivning eller delvis avrivning av leddbåndet.

Ofte foreligger en typisk skademekanisme med slag mot fremre del av leggen. Symptomene er umiddelbare sterke knesmerter, ofte hevelse i kneleddet og ustabilt ledd. I noen tilfeller er ikke problemene så uttalte, og mange kan går rundt med en slik skade en periode uten å være klar over det.

Diagnosen mistenkes ut i fra sykehistorien og enkle undersøkelser som legen gjør. Undersøkelsene går ut på å teste stabilitet og bevegelighet i kneleddet. Dette kan være vanskelig å gjøre i akuttfasen på grunn av store smerter, og det foretas oftest fornyet undersøkelse etter 3-4 dager.

Dersom allmennlegen mistenker denne type skade, vil du bli henvist til spesialist (ortoped) for videre utredning. Her vil det bli gjort ytterligere tester av kneleddet og det vil også bli aktuelt å ta røntgen- eller MR bilde. MR er særlig nyttig til å avdekke mer sammensatte skader. I noen tilfeller vil man med kikkehullsteknikk gå inn i kneet for å se på korsbåndet (artroskopi).

I akuttfasen er det RICE-prinsippet som gjelder (ro,is, kompresjon og elevasjon). Det vil si at pasienten legges i ro, foten heves, det legges på ispakning og foten holdes høyt. Det er også aktuelt å bruke et betennelsesdempende medikament som lindrer smertene og begrenser skaden (NSAID). I mange tilfeller er dette nok før man gradvis kan starte opptrening for å styrke muskulaturen rundt leddet.

Hos idrettsutøvere og personer som har et fysisk yrke vil man ofte foretrekke å operere kneet. Grunnen til dette er at opptreningen tar lang tid, og at disse gruppene har et større behov for fullstendig stabilt kne enn folk flest. Statistisk vil dette si at 30-50% av alle med bakre korsbåndskader blir operert. Sammensatte skader der flere strukturer i kneleddet er ødelagt, taler for snarlig operasjon.

De fleste blir bra etter behandling. Det er noe usikkerhet om langtidsprognosen fordi operasjonsteknikken som brukes er relativt ny og det kreves en viss observasjonstid for å kunne bedømme hvor gode resultatene blir på lang sikt. Uansett er det viktig at du begynner med gradvis opptrening etter behandlingen. Det viktigste er å styrke lårmuskulaturen (quadriceps) slik at denne kan støtte og beskytte kneleddet.

• Artroskopi
Bakre korsbåndskade - for helsepersonell

• Korsbånd
• Røntgenbilde av kne, forfra
• Røntgenbilde av kne, fra siden