Hva er fremre korsbånd?
Korsbånd |
Korsbånd (se bilde) er en type leddbånd som finnes inne i kneleddet. Funksjonen er å støtte og stabilisere kneet. Det er to korsbånd, det fremre og det bakre. Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at leggbenet sklir framover i forhold til lårbenet. Det bakre korsbåndet hindrer tilsvarende at leggbeinet skal gli bakover. I tillegg bidrar korsbåndene til å stabilisere kneet ved rotasjonsbevegelser. |
Hva forårsaker fremre korsbåndskade?
Av alle korsbåndskader utgjør skader av fremre korsbånd ca 90%. Hyppigst forekommer det i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint. Skaden kan opptre isolert, men det er vanligere med kombinerte skader hvor andre strukturer i kneet også er skadet, som for eksempel menisk, sideleddbånd, leddkapsel eller leddbrusk.
En skade av fremre korsbånd kan være komplett eller inkomplett, dvs. henholdsvis helt overrevet eller bare delvis overrevet.
Hva er symptomene på en slik skade?
En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Smerter kommer umiddelbart, og i løpet av kort tid får du hevelse i kneet. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet.
Noen har en slik skade som en kronisk tilstand. Som regel skyldes dette en tidligere korsbåndskade som ikke er behandlet eller tilhelet. Dette vil oppleves som at kneet ofte "gir etter". Smertene er vanligvis ikke så store ved denne typen skade.
Hvordan stilles diagnosen?
Skaden er oftest så tydelig at enkle undersøkelser kan avsløre tilstanden. Kneundersøkelse kan være vanskelig eller umulig å utføre i akuttfasen pga. de store smertene. Det vil da være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter noen dager eller uker.
For bekreftelse av diagnosen og for utredning av skadeomfanget, benyttes MR-undersøkelse av kneet. Overrivning av korsbånd vil oftest framgå tydelig av MR-bilder, og man kan også i ganske stor grad påvise eventuelle forandringer i andre leddbånd eller menisker. Bruskskader overses ofte ved MR-undersøkelse.
Den endelige diagnosen bekreftes etter en undersøkelse der man ser inn i kneleddet via et endoskop som føres inn i kneet (artroskopi). Denne undersøkelsen gjøres på sykehus.
Som nevnt ovenfor foreligger det som regel andre kneskader også, og det er viktig at disse skadene blir diagnostisert og tatt med i vurderingen av behandling.
Hvordan er behandlingen?
Førstehjelp er nødvendig for å gi smertelindring, og for å begrense omfanget av skaden. Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til de yngste og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.
Førstehjelp på skadestedet
Akutt er det viktig at du bruker generelle RICE- prinsipper:
- R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
- I - Ice. Legg på is over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området, ikke legg is direkte på huden
- C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
- E - Elevation. Hev kneet dersom mulig
Førstehjelp hos legen
Hos legen kan du få betennelsesdempende medisiner som også vil begrense skaden. Gjøres behandlingen riktig kan man begrense skaden, få kortere reparasjonstid og mindre smerter.
En delvis overrivning av leddbåndet behandles etter akuttfasen med en gradvis opptrening der man styrker muskulaturen rundt kneet, spesielt musklene på baksiden av låret.
Kirurgi
Praksis vedrørende fremre korsbåndskirurgi i Norge varierer. Man trenger et transplantat som erstatning for det ødelagte korsbåndet. I de fleste tilfeller brukes senene fra to av de såkalte hamstringsmusklene på baksiden av låret (m. gracilis og m. semitendinosus). Den artroskopiske teknikken kombinert med de nyeste anestesiformer og godt planlagt smertebehandling etter inngrepet, har gjort at fremre korsbåndsrekonstruksjon kan utføres som et poliklinisk inngrep. Det vil si at du innlegges om morgonen og utskrives samme dag, noen timer etter operasjonen.
Operasjonen utføres i tre faser. I den første fasen gjøres en grundig undersøkelse av kneleddet, inklusive artroskopi. I andre fase hentes transplantatet. I tredje fase settes det nye korsbåndet inn. Ved hjelp av nøyaktig sikteutstyr bores det opp hull i leggbenet og lårbenet som transplantatet festes gjennom.
Etter operasjonen vil transplantatet tilpasse seg sin nye funksjon, men normal leddbåndsfunksjon av transplantatet er først oppnådd etter tidligst et halvt år. I gjenopptreningsfasen (rehabiliteringsfasen) trenger du veiledning fra fysioterapeut med erfaring fra slik opptrening. Rehabiliteringen skal tilrettelegges slik at transplantatet ikke overbelastes, samtidig som det skjer en hurtig gjenoppretting av bevegelighet, muskelstyrke og balanse. Opptreningsperioden varer i ½ til 1 år.
Hvor gode er operasjonsresultatene?
Rekonstruksjon av fremre korsbånd gir både subjektiv og objektiv stabilitet i kneleddet, og for de fleste evne til å vende tilbake til idrett på samme nivå som før. 85-90% av pasientene får et funksjonsmessig normalt kne etterpå.
10-15% av de opererte oppnår ikke full normalisering av funksjonen. En del av disse dårlige resultatene skyldes andre samtidige skader, især menisk- og bruskskader, men også skader på kneets øvrige leddbånd. En forklaring på et dårlig resultat kan også være ukorrekt plassering av korsbåndstransplantatet. Korrekt plassering krever ikke bare godt utstyr, men også en rutinert kirurg.
Tidligere var man tilbakeholden med å utføre rekonstruksjon på pasienter over 40 år, og hos pasienter med betydelige slitasjeforandringer i kneet. Nå er det ingen absolutte aldersgrenser.
Hos barn anbefales å utsette eventuell operasjon til barnet er utvokst. Barn behandles med aktiv rehabilitering og trening hos fysioterapeut. De anbefales å bruke en skinne på kneet når de deltar i aktiviteter som medfører vridninger eller belastninger på kneet. Barn med vedvarende instabilitet gjennomgår rekonstruksjon av fremre korsbånd når de er utvokst, eller hvis de pådrar seg sekundære behandlingstrengende meniskskader underveis.
Hvordan er prognosen?
Prognosen etter operasjon er god. Funksjonen blir hos de fleste helt tilfredsstillende og uten nevneverdige plager. Langtidsutsikten er vanskelig å si noe sikkert om siden operasjonsteknikken som benyttes er relativt ny. Den vanligste problemet som kan oppstå etter en slik korsbåndskade er meniskskade og ustabilt kne.
Alle som har hatt en korsbåndskade, har økt risiko for slitasjeforandringer i kneleddet (artrose). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at rekonstruksjon av fremre korsbånd forebygger artrose, men rekonstruksjonen nedsetter risikoen for skade på menisken og bedrer tilhelingen av skadet menisk.
Vil du vite mer?
- Styrkeøvelser ved kneskade
- Strekkeøvelser ved kneskade
- Bakre korsbåndskade Fremre korsbåndskade - for helsepersonell
