Hva er det?
Tractus iliotibialis
På utsiden av låret går det en stor og sterk bindevevshinne fra hoftekammen og ned til øvre/ytre side på leggen. Dette bindevevsdraget kalles tractus iliotibialis eller iliotibialbåndet. Nederst på yttersiden av lårbeinet befinner det seg en slimpose like innunder iliotibialbåndet. Ved langvarig løping, sykling, gåing kan det bli mye friksjon mellom iliotibialbåndet og lårbeinet - det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte "femurkondylen" - og det kan føre til at slimposen bli betent. En slik betennelse kalles langdistansekne eller bare løperkne - på fagspråket iliotibialbånd syndrom.
Hvor hyppig er løperkne?
Tilstanden rammer både mosjonister og eliteløpere. Den er spesielt vanlig hos langdistanse- og maratonløpere, men den er heller ikke uvanlig blant syklister.
Tilstanden skyldes som sagt, at iliotibialbåndet gnisser mot femurkondylen i forbindelse med gjentatte bøyninger og strekninger i kneet. Spesielle risikofaktor er løping på skrått underlag. Dette øker draget på iliotibialbåndet, og dermed øker også friksjonen. Såkalt overpronasjonsstilling i foten øker også friksjonen mellom lårben og iliotibialbåndet. Overpronasjon vil si at du løper på innsiden av fotbladet, altså med indre fotrand lenger ned enn normalt.
MR-bilder viser at nedre del av iliotibialbåndet blir fortykket og slimposen betent og fylt med væske.
Hva er symptomene?
Typisk er smerter på utsiden av kneet. I starten er smertene diffuse, det er ofte vanskelig for deg å angi en presis lokalisering av smerten. Etter hvert blir smerten skarpere og avgrenset og lokalisert til de benete utspringene på utsiden av kneet. Smertene kommer etter kort tids løping, mens hvile gir forbigående lindring. Smertene er gjerne mest fremtredende når det løpes nedover bakke eller på flat mark. Løping i motbakke gir mindre smerte. Smertene setter inn stadig tidligere ettersom betennelsen øker.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. Inspeksjon av fot-/knestilling under løp på tredemølle gir ytterligere informasjon om skademekanismen. Det er sjelden nødvendig med bildeundersøkelse.
Hva er behandlingen?
Målet for behandlingen er å lindre ubehag, dempe betennelsen og forebygge fremtidige plager. Egenbehandling er viktig og består i avlastning, løping i flatt terreng, eventuelt endring i gang- og løpsmønsteret. Syklister kan forsøke å justere setehøyden litt ned slik at full strekk i knærne unngås ved sykling.
Medikamenter benyttes ofte i tillegg. Betennelsesdempende medikamenter, såkalte NSAIDs kan ha god effekt. Kortisoninnsprøytning kan hjelpe noen, og benyttes ofte i kombinasjon med ultralydbehandling eller annen elektroterapi. Fysioterapi kan også være nyttig i form av massasje, øvelser, tøyninger.
I sjeldne tilfeller hvor man ikke kommer til målet med vanlig behandling, kan operasjon være nødvendig. Over 80% av dem som opereres, oppnår et godt resultat.
Forslag til opptreningsprogram
- Start med avlastning. Unngå de aktivitetene som gir smerter. Forsøk alternativt med svømmetrening.
- Ettersom tilstanden bedrer seg kan du begynne med strekkeøvelser. Tøy utsiden av beinet og tøy hoftebøyerne.
- Når du tolererer strekking uten smerte, kan du starte med styrketrening. Vær særlig oppmerksom på å styrke gluteus medius. Det gjør du ved å stå med det "dårlige" beinet på en 5-10 cm forhøyning og med låst kne. Senk det "friske" beinet ned til bakken. Hev det så til samme nivå som det "dårlige" beinet. Gjenta øvelsen en rekke ganger.
- Løping bør gjenopptas først etter at du kan gjennomføre styrkeøvelsene uten smerte. Start forsiktig og øk belastningen gradvis over tid.
- De fleste blir bra i løpet av 3-6 uker hvis de følger dette opplegget
Prognose
Med behandling og aktiv hvile er man vanligvis tilbake i full trening etter 1-3 måneder.
Vil du vite mer?
- Løping - forebygging av skader
- Styrkeøvelser ved skader
- Strekkeøvelser ved skader
- NSAIDs
