Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver sin side av kneet, i selve leddet. De viktigste funksjonene er:

Kne - korsbånd

Danne en "grop" som lårbenet kan bevege seg i uten at benet "går ut av ledd" i forhold til leggbenet Fordele vektbelastningen på leddflatene slik at slitasjen blir så liten som mulig, og bevegelsen i kneet blir myk og glatt Fordele leddvæske slik at leddet kan beveges med minst mulig motstand Stabilisere kneet

Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken. Menisken på innsiden i kneet (indre menisken) er mye hyppigere skadet enn den ytterste. En av grunnen til dette er at den er bundet til andre strukturer i området, og derved blir noe mindre bevegelig sammenlignet med den ytre menisken.

Animasjon av medial meniskskade

Skader på meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis over lengre tid.

• Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne.
• Skader som kommer over lengre tid skyldes som regel gradvis slitasje gjennom flere år. Menisken mister med årene noe elastisitet og smidighet og blir derfor i økende grad utsatt for slitasje.

Det vanligste symptomet er sterke, oftest stikkende smerter i kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper kan være svært smertefullt.

I løpet av de første timene etter den akutte skaden får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man få noe som kalles låsningsfenomen. Dette vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan beveges. En slik situasjon er svært smertefull og bør undersøkes hos lege eller på sykehus.

Mange pasienter kan fortelle detaljert om situasjonen som førte til skaden. Dette er til stor hjelp for legen. På grunnlag av funnene som blir gjort ved vanlig kneundersøkelse og sykehistorien, kan legen stille en relativt sikker diagnose. Hos noen personer er smertene så store at undersøkelsen av kneet er vanskelig å utføre. Det er da vanlig å gjenta undersøkelsen etter 3-4 dager, når de akutte smertene har roet seg.

En endelig diagnose kan bare stilles etter at man har tatt et MR- bilde, eller ved at man ser inn i kneet med et lite kamera ( artroskopi ). Vanligvis gjør man bare disse undersøkelsene dersom man planlegger en operasjon.

Alle akutte skader av denne typen skal behandles etter RICE-prinsippet:

• R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
• I - Ice. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området
• C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
• E - Elevation. Hev kneet dersom mulig

Hos legen kan du få betennelsesdempende medisiner som også bidrar til å begrense skaden. Gjøres dette riktig vil man få en mindre skade, raskere reparasjonstid og mindre smerter.

Mindre skader av meniskene leges selv. Behandlingen er gradvis opptrening. Det legges da spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet.

Ved større skader, og hos personer som blir vedvarende plaget, ender det ofte med operasjon. Ved operasjon vil man enten reparere menisken eller fjerne biter av den. Hva som velges avhenger av hvordan menisken ser ut under inngrepet.

Små skader hvor man utfører korrekt opptrening vil som regel helbredes etter uker eller få måneder. Kne som er behandlet med operasjon kan forventes å ha tilnærmet normal funksjon etter 4-6 uker. Det er noe usikkerhet med hensyn på langtidseffekten av operasjon. De gamle operasjonene hvor hele meniskene ble fjernet førte ofte til problemer og slitasjegikt noen år etter operasjonen. Med moderne teknikker er det sannsynlig at plagene på lang sikt blir beskjedne.

Det er viktig å være klar over at meniskskader øker risikoen for slitasjeskader senere i livet. Du må derfor være bevisst når du er i fysisk aktivitet senere slik at du ikke utsetter deg for unødvendige farer for nye kneskader.

• Skader - fotball
• Skader - håndball
• Artroskopi
• Meniskskade, animasjon
Meniskskader - for helsepersonell

Fakta

• Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd.
• Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken.
• Det vanligste symptomet er sterke, oftest stikkende smerter i kneet.
• Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis over lengre tid.
• Alle akutte skader av denne typen skal behandles etter RICE-prinsippet:
  • Rest, Ice, Compression, Elevation
• Mindre skader av meniskene leges selv. Behandlingen er gradvis opptrening.
• Ved større skader, og hos personer som blir vedvarende plaget, ender det ofte med operasjon.