Røntgen av kneet

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Tilstanden er karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen. Andre navn på tilstanden er "fremre knesmerter" og "løperkne". I de fleste tilfeller finnes ikke noe galt med kneet bedømt ved røntgen og andre bildeundersøkelser.

Tidligere kalte man tilstanden chondromalacia patellae, det vil si bruskdannelse på baksiden av kneskålen. Nyere kunnskap har imidlertid vist at bare hos et fåtall av de med patellofemoralt smertesyndrom kan bildeundersøkelser eller artroskopi (kikkertundersøkelse inne i kneleddet) avdekke synlige skader på brusken i leddet mellom kneskålen og lårbenet (kondromalasi). 90% av alle personer over 50 år har kondromalasiforandringer ved obduksjon uten nødvendigvis å ha hatt knesymptomer.

Illustrasjonsfoto

Patellofemoralt smertesyndrom er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom, faktisk er det den vanligste idrettsmedisinske kneskaden. Den rammer hyppigst unge kvinner og jenter, og spesielt lang- og mellomdistanseløpere. Hos mosjonistjoggere har tilstanden størst hyppighet i 40-årsalderen.

Patella er en del av den store lårmuskelen på forsiden av låret, kvadricepsmuskelen som strekker ut kneleddet. De fire musklene i kvadriceps fester seg til overkanten av patella. Fra nedre del av patella går en kraftig sene som fester seg fortil på øvre del av leggbeinet (tibia). Denne senene heter patellarsenen. Patella danner et ledd med nedre del av lårbeinet, det patellofemorale leddet. Anleggelsen av patella er fra naturens side en smart løsning fordi det fremmer bøyingen og strekkingen av kneleddet, og det gir mindre slitasje enn om det bare var en sene som gled frem og tilbake i furen på nedre del av lårbeinet. Slik det er nå glir patella opp og ned i denne furen. Brusk kler både overflaten av lårbeinsfuren og baksiden av patella slik at patella glir glattest mulig opp og ned.

Overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken til patellofemoralt smertesyndrom. I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse av den delen av kvadricepsmuskelen som befinner seg på innsiden av låret (musculus vastus medialis). En slik svekkelse kan komme etter at man f.eks. har hatt betennelser med vann i kneet.

Skade av brusken i det samme leddet kan også være en årsak. Dette kan være ettervirkninger av direkte støtskade mot kneskålen, eller en følge av langvarig overbelastning.

Flere faktorer kan disponere for utvikling av patellofemoralt smertesyndrom via endringer i trekkretningen av patella, det vil si at patella dras litt "skjevt" opp og ned i det patellofemorale leddet. Det kan være medfødte skjevstillinger i foten/føttene som f.eks. plattforhet eller uttalt utovervridning av foten i ankelleddet (pronasjon). Overbelastning av kvadricepsmuskelen synes å være en annen viktig disponerende faktor. F.eks. overdreven aktivitet som pasienten ikke er vant til, som løping på hardt underlag, bruk av skotøy med dårlig støtabsorbsjon. Kneleddsskade kan også føre til patellofemoralt smertesyndrom.

Hovedplagen er smerter i kneet. Smerten er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Noen ganger kjennes smerten også i knehasen. Smerten er typisk dump og verkende, men noen ganger akutt og sterk. Smerten forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig.

Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne.

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig legeundersøkelse av en kyndig lege kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med bildeundersøkelser for å utelukke andre forklaringer på smertene. Helt unntaksvis gjøres kikkhullsundersøkelse, der spesialisten ser inni kneet med et kamera (artroskopi).

Avlastning og deretter systematisk opptrening er hovedbehandlingen. Medisiner har ingen helbredende effekt. Men paracetamol og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) gis likevel ofte tidlig under behandlingen for å mildne smertene.

Egentrening

Annen behandling

I milde tilfeller går tilstanden gjerne spontant over uten noen form for behandling. 90% av jenter som får plager i tenårene, er symptomfrie i 18-20 års alder. I lettere tilfeller kan det være tilstrekkelig å redusere belastningen i ca 3-6 måneder. Det finnes imidlertid få langtidsstudier av pasienter med patellofemoralt smertesyndrom.

Hos andre kan smertesyndromet bli en langvarig lidelse. Dersom operasjon blir nødvendig, vil idrettsutøveren sjelden nå opp på sitt tidligere prestasjonsnivå.

• Strekkeøvelser
• Styrkeøvelser
• Løping - forebygging av skader
• Artroskopi
Patellofemoralt smertesyndrom - for helsepersonell

• Patella med chondromalaci
• Illustrasjon av Q-vinkel
• Q-vinkel, nærbilde
• Røntgenbilde av kne (sidebilde)

Fakta

• Karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen.
• I de fleste tilfeller finnes ikke noe galt med kneet bedømt ved røntgen og andre bildeundersøkelser.
• En meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom, som hyppigst rammer unge kvinner og jenter, spesielt lang- og mellomdistanseløpere.
• Overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken til smertesyndromet.
• Årsaken til tilstanden kan være medfødte skjevstillinger i foten/føttene, overbelastning og/eller kneskader.
• Avlastning og deretter systematisk opptrening er hovedbehandlingen.