Kneleddet med menisk og ligamenter

På hver side av kneleddet er det to sterke leddbånd (kollateralligament) som stiver av og stabiliserer kneleddet. Dette er sterke bindevevsbånd som går over leddet, mellom lårben og leggben. Det ytre sidebåndet kalles på fagspråket det laterale kollateralligamentet. Det indre sidebåndet kalles mediale kollateralligament. Sidebåndet på innsiden av kneet hindrer særlig at leggbenet bøyes for mye utover til siden.

En sidebåndskade på innsiden av kneet ses særlig ved idrettsaktiviteter. I de fleste tilfeller er det en isolert skade av sidebåndet, men det forekommer også samtidig med andre skader i kneet, f.eks. menisk- og korsbåndskade. Sidebåndskader på innsiden av kneet utgjør ca. 40% av alle alvorlige kneskader og er den vanligste kneskaden.

Les om skader på det ytre sidebåndet her.

Skademekanismen er oftest at noen faller over kneet mens det er lett bøyd slik at kneet presses innover og det oppstår en kraftig strekk på sidebåndet på innsiden av leddet. I mange tilfeller skjer det samtidig en vridning, rotasjon, i kneet. Skaden som oppstår, er ofte isolert og begrenset til deler av utspringene eller festene for de mediale sidebåndene.

Symptomene er som regel sterke smerter på innsiden av kneet. Vanligvis får man også en øm hevelse i samme området. Styrken på symptomene varierer etter alvorlighetsgraden på skaden. Dog er det faktisk slik at en full avrivning av sidebåndet gir mindre smerter enn en delvis avrivning. Skaden er naturlig nok alvorligst når sidebåndet er slitt helt av. Andre, med lettere symptomer kan ha forstrukket leddbåndet, der bare deler av båndet er overrevet. I begge tilfellene vil man merke at kneet er mindre stabilt enn det var før skaden.

Diagnosen mistenkes ut i fra sykehistorien og enkle tester som legen utfører på kneet. På grunn av store smerter kan det være vanskelig å undersøke fullstendig i den akutte fasen. Det kan i disse tifellene være lettere å gjøre en ny undersøkelse 3-4 dager senere når tilstanden har roet seg noe. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gjøre en artroskopi (går inn i kneet med et kamera), eller ta et røntgenbilde av kneleddet.

Vanligvis vil legen henvise deg til en spesialist dersom det er mistanke om denne leddbåndskaden.

Akutt er det viktig at du bruker generelle RICE- prinsipper:

• R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
• I - Ice. Legg på is over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området
• C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
• E - Elevation. Hev kneet dersom mulig

I akuttfasen kan det også være nyttig å bruke medisiner som kan dempe betennelse og gi smertelindring. Disse medisinene vil i tillegg begrense skaden og korte ned reparasjonstiden.

Lettere tilfeller (grad I) der leddbåndet er forstrukket, vil bedres etter hvert. Det er likevel viktig at du ikke belaster kneet noe særlig og driver med alternativ trening en periode.

Ved større skade (grad II) brukes en støtteskinne, ortose, i 4-6 uker. Ortosen vil tillate full bevegelighet i kneet.

Større skader (grad III) forekommer nesten aldri alene, men sammen med andre kneskader. Det er viktig at også disse skadene blir behandlet. Valg av behandling i disse situasjonene vil derfor være avhengig av hvilke andre skader som foreligger. Hovedbehandlingen er leddet ortose med fulle bevegelsesutslag i 6 uker. Kirurgisk behandling har ikke vist bedre resultater enn konservativ behandling.

Viktige prinsipper i gjenopptreningen er å trene styrke, bevegelighet og balanse. Eventuell fysioterapi kan startes 1-2 uker etter skaden.

Etter behandling blir de fleste bra i kneet. Noen vil føle at kneet er stivere og mer ustabilt enn det var tidligere. Det er viktig at du ikke starter for brått med fysisk aktivitet. Etter behandlingen skal du ha en lengre periode med gradvis opptrening før du på ny kan gjenoppta tidligere idrettsaktivitet. Grad I og II-skader normaliseres oftest etter 6-12 uker. Grad III-skader avhenger av ledsagende skader og tilheling tar vanligvis betydelig lengre tid.

• Artroskopi
Medial kollateralligamentskade - for helsepersonell