Hvis du har smerter som er lokaliserte til et sted/punkt, for eksempel et ledd eller et triggerpunkt i en bestemt muskel, så kan legen din foreslå å sprøyte (injisere) medisin direkte inn i smertepunktet. Slike sprøyter (injeksjoner) består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (Xylocain), som gir umiddelbar smertelindring, og et kortikosteroid. Steroidet reduserer betennelsen og kan ofte gi smertelindring i mange uker eller endog måneder.
Kortisonsprøyte er ikke alltid førstevalg ved betennelser i bevegeapparatet, ofte prøver legen betennelsedempende tabletter (NSAIDs), eventuelt fysioterapi først.
Når er det aktuelt å sette kortisonsprøyte
Injeksjon av kortison brukes oftest ved:
- Slitasjegikt (artrose). Denne formen for leddsykdom rammer oftest leddene i hendene, hoftene, knærne, nakken og nedre del av ryggen.
- Leddgikt (artritt). Er en betennelsessykdom som skyldes at kroppens immunsystem ved en feil angriper kroppens eget vev. Leddgikt kan foruten ledd, også angripe andre organer i kroppen. Skjevstillinger i leddene er vanlige.
- Triggerpunkter. Gjentatte belastninger på en bestemt muskel kan føre til utvikling av triggerpunkter - harde, smertefulle knuter i muskulaturen. Vanlige lokalisasjoner er nakken, skuldrene og hoften.
- Senebetennelse (tendinitt/tendinose). Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene og skyldes typisk overbelastning. De hyppigste lokalisasjonene er skuldrene, håndleddene, hælene og albuene.
- Slimposebetennelse (bursitt). Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. Deres funksjon er å smøre steder der sener eller muskler passerer over benede fremspring. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser forekommer oftest i skuldrene, knærne, albuene og hoftene.
Trenger du forberede deg?
Vanligvis er det ikke påkrevd med noen spesielle forberedelser. Bruker du blodfortynnende medisin, kan det være at legen ber deg stanse med den behandlingen i noen få dager for å redusere sjansen for at sprøytesettingen skal gi blødning.
Hvordan settes sprøyten?
Det er helt avgjørende for resultatet at sprøyten blir satt på riktig sted. Det kan være vanskelig, og det vil i en del tilfeller kreve at legen har spesialutdannelse i å sette slike sprøyter.
Det er mange ulike strukturer rundt et ledd som kan gi smerter. Er det en seneskade? En delvis overrevet sene? En senebetennelse? En betent bursa? Skadet brusk i forbindelse med leddbetennelse? Hvert av disse problemene krever at medisinen settes på et bestemt sted.
Bedøvelsesmidlet som inngår i kortisonsprøyten, tjener to formål. Foruten å gjøre selve sprøytesettingen mindre smertefull, kan bedøvelsen hjelpe til å bekrefte at nålen er på riktig sted. Umiddelbar smertelindring tyder på at nålen står på riktig sted.
Ved triggerpunkt-injeksjoner har ulike stoffer vært forsøkt, inklusive bedøvelsesmiddel, kortikosteroider og andre betennelsesdempende midler. I noen tilfeller oppstår smertelindring ganske enkelt som et resultat av at man fysisk pirker borti triggerpunktet med nålen - selv når ingen medisin sprøytes inn.
Hva kan du kjenne i forbindelse med sprøytesettingen?
Sprøyten settes vanligvis på legekontoret. Avhengig av lokalisasjonen av smerten din, kan du bli bedt om å ligge ned eller sitte på en måte som gjør at omgivende muskler er mest mulig avslappede, eller at sener/muskler/ledd er i en slik posisjon at det øker muligheten for riktig sprøytesetting.
Selv om det er bedøvelsesmiddel i sprøyten, kan injeksjonen i seg selv være ubehagelig. Ved triggerpunkt-injeksjoner kan du føle en skarp smerte eller muskeltrekning når nålen treffer den forknytte muskelen. Legen kan justere nålens posisjon og injisere medisinen inn i knuten fra ulike vinkler.
Virkningen av bedøvelsesmidlet opphører i løpet av noen få timer, og kortikosteroidet trenger vanligvis noen dager før det begynner å virke. I mellomtiden kan sprøytestedet være litt sårt og hovent. En ispakning mot sprøytestedet kan lindre disse symptomene. Dog, hvis symptomene varer lengre eller begynner senere enn 48 timer etter injeksjonen, eller er forbundet med feber eller frysninger, kan det ha oppstått en infeksjon. En leddinfeksjon er en alvorlig tilstand, men forekommer heldigvis svært sjelden, og kan kreve at leddet må tømmes for puss.
Hvilket resultat kan forventes?
Injeksjoner inn i ledd eller triggerpunkter kan gi smertelindring i flere måneder. Ofte kan en slik smertefri periode være en anledning til å gjøre fremskritt med fysioterapi og oppnåelse av rehabiliteringsmål. Men selv om smerten er borte, er det viktig at du følger legens anvisninger, slik at området tilheler best mulig.
Kortisonsprøyter ved senebetennelser må ofte gjentas med 1-2 ukers mellomrom og har vanligvis en god effekt de første ukene. Prognosen på lengre sikt kan noen ganger være mer usikker.
Hva risikerer du?
Komplikasjoner til kortisonsprøyter er meget sjeldne, men de kan være alvorlige. Dersom injeksjonen bringer med seg bakterier inn i et ledd, kan det føre til en bakteriebetennelse. Da er rask behandling nødvendig for å unngå varig skade av leddet. Tegn på infeksjon er:
- Feber
- Injeksjonsstedet blir rødt, hovent, ømt og varmt
- Det kan suges ut verk fra injeksjonsstedet
- Det lukter fra injeksjonsstedet
Dersom kortison injiseres direkte inn i en sene eller nerve, kan disse strukturene skades. Derfor er det viktig at legen er utdannet til å sette slike sprøyter, så de settes riktig.
Vi er vant til å tenke at kortikosteroider er skumle saker (se eget dokument om kortison). Og det er riktig, de kan gi en lang rekke til dels alvorlige bivirkninger. Men det gjelder kortison tatt som piller, i høye doser og tatt over lang tid. En kortisonsprøyte inneholder en svært begrenset mengde kortison, og kortisonet virker først og fremst på det stedet det injiseres. Likevel, for å være på den sikre siden, så begrenser legen antallet kortisoninjeksjoner du kan få over en gitt periode. Ekspertene er riktignok uenige om hva grensene bør være. Noen sier max fire injeksjoner i løpet av hele livet i et ledd med slitasjegikt, til en injeksjon per måned i et ledd som er alvorlig angrepet av leddgikt.
Vil du vite mer?
Fakta
- Slike sprøyter består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (Xylocain), som gir umiddelbar smertelindring, og et kortikosteroid.
- Inneholder en svært begrenset mengde kortison, og kortisonet virker først og fremst på det stedet det injiseres.
- Injeksjon av kortison brukes oftest ved slitasjegikt, leddgikt, triggerpunkter, senebetennelse og slimposebetennelse.
- Selv om det er bedøvelsesmiddel i sprøyten, kan injeksjonen i seg selv være litt ubehagelig.
- Virkningen av bedøvelsesmidlet opphører i løpet av noen få timer. Kortikosteroidet trenger vanligvis noen dager før det begynner å virke.
- Komplikasjoner er meget sjeldne, men de kan være alvorlige.
