Hvis du har smerter som er lokaliserte til et sted/punkt, for eksempel et ledd eller et triggerpunkt i en bestemt muskel, så kan legen din foreslå å sprøyte (injisere) medisin direkte inn i smertepunktet. Slike sprøyter (injeksjoner) består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (Xylocain), som gir umiddelbar smertelindring, og et kortikosteroid. Steroidet reduserer betennelsen og kan ofte gi smertelindring i mange uker eller endog måneder.
Kortisonsprøyte er ikke alltid førstevalg ved betennelser i bevegeapparatet, ofte prøver legen betennelsedempende tabletter (NSAIDs), eventuelt fysioterapi først.
Når er det aktuelt å sette kortisonsprøyte
Injeksjon av kortison brukes oftest ved:
- Slitasjegikt (artrose). Denne formen for leddsykdom rammer oftest leddene i hendene, hoftene, knærne, nakken og nedre del av ryggen.
- Leddgikt (artritt). Er en betennelsessykdom som skyldes at kroppens immunsystem ved en feil angriper kroppens eget vev. Leddgikt kan foruten ledd, også angripe andre organer i kroppen. Skjevstillinger i leddene er vanlige.
- Triggerpunkter. Gjentatte belastninger på en bestemt muskel kan føre til utvikling av triggerpunkter - harde, smertefulle knuter i muskulaturen. Vanlige lokalisasjoner er nakken, skuldrene og hoften.
- Senebetennelse (tendinitt/tendinose). Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene og skyldes typisk overbelastning. De hyppigste lokalisasjonene er skuldrene, håndleddene, hælene og albuene.
- Slimposebetennelse (bursitt). Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. Deres funksjon er å smøre steder der sener eller muskler passerer over benede fremspring. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser forekommer oftest i skuldrene, knærne, albuene og hoftene.
