NSAIDs - NHI.no

Hva er NSAIDs?

NSAIDs er en forkortelse for Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs. Non-steroidal betyr at de ikke inneholder steroider eller kortikosteroider, slik som for eksempel Prednison^® og Cortison^®. Stoffene motvirker hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning ved betennelse. Dette kalles anti-inflammatorisk effekt. NSAIDs er ikke antibiotika, det vil si at NSAIDs ikke hjelper mot infeksjoner fremkalt av bakterier.

Det finnes mange ulike NSAIDs å få kjøpt. Enkelte selges uten resept, for eksempel Dispril^® og Ibux^®. For de fleste behøver man imidlertid legeresept. Blant de vanligste NSAIDs på resept kan nevnes Brufen^®, Brexidol^®, Voltaren^®, Clinoril^®, Indocid^®, Relifex^® og Naprosyn^®. Det finnes også en variant av denne medisinen som kalles COX-2 hemmere. Disse skal være snillere mot magen og gi mindre risiko for magesår, men de virker å ha en uheldig virkning med tanke på hjerte/kar-sykdom. Om du vurderer å benytte sistnevnte gruppe medisiner, må disse vurderes grundig i samråd med legen din.

Effekt og virkemåte av NSAIDs

NSAIDs har tre viktige funksjoner som man utnytter ved behandling:

Anti-inflammatorisk effekt
Smertestillende effekt
Febernedsettende effekt

Anti-inflammatorisk effekt

En betennelse er kroppens måte å reagere mot fremmedlegemer på. For å fjerne det fremmede stoffet vil immunsystemet sette igang en rekke prosesser som vi oppfatter som en betennelse. Vi kan merke dette ved hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning. Den medisinske betegnelsen på dette er inflammasjon. NSAIDs hindrer dannelsen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin er en av de viktigste årsakene til at inflammasjon oppstår, og NSAIDs vil dermed hindre utviklingen av en slik inflammasjon. Vi sier at NSAIDs har en anti-inflammatorisk effekt.

Smertestillende effekt

Den smertestillende (analgetiske) effekten av NSAIDs skyldes for det første at de motvirker betennelse. I tillegg virker sannsynligvis NSAIDs direkte på områder i hjernen som er knyttet til smerteopplevelse. Den smertestillende effekten vil inntre relativt raskt, men ved enkelte tilstander, for eksempel leddgikt, kan det ta inntil flere uker.

Febernedsettende effekt

Kroppstemperaturen reguleres av et lite område i en del av hjernen som kalles hypothalamus. NSAIDs virker direkte på dette senteret, slik at feberen faller. Den febernedsettende virkningen kommer svært raskt, vanligvis innen en time.

Tilstander som kan behandles med NSAIDs

NSAIDs brukes ved en lang rekke lidelser. NSAIDs er spesielt effektive ved lidelser i muskel-skjelettsystemet. De vanligste bruksområdene er ulike former for betennelsestilstander, som for eksempel leddgikt, beinhinnebetennelse, muskel- og senebetennelser og idrettsskader. Videre brukes NSAIDs mot smerter ved slitasjegikt, mot menstruasjonssmerter, feber og migrene.

Hvordan NSAIDs brukes

De fleste NSAIDs finnes som tabletter. Enkelte kan gis som stikkpiller, og noen finnes som krem man smører på det betente området. Bruksmåten for ulike typer NSAIDs kan være svært forskjellig. Noen skal tas flere ganger daglig, mens andre kun tas én gang daglig. Selv om alle NSAIDs virker relativt likt, vil hver enkelt person kunne oppleve effekten svært forskjellig fra type til type. På samme måte kan én type virke best hos én pasient, mens en annen type virker best hos andre. Ved kroniske sykdommer som for eksempel leddgikt, er det vanlig å måtte forsøke 2-3 ulike typer før man får god effekt og lite bivirkninger.

Personer som ikke bør bruke NSAIDs

Det finnes en del sykdommer der bruk av NSAIDs kan være skadelig. Dette gjelder hovedsakelig sår eller blødninger i magesekken og allergi mot noen av innholdsstoffene. NSAIDs kan forårsake astmaanfall hos astmatikere. Blodlevringen vil kunne påvirkes av NSAIDs, og personer med blodlevringsforstyrrelser bør derfor være forsiktige dersom de må bruke stoffene. Også personer med hjerte-, lever- eller nyresykdommer må utvise forsiktighet. Samtidig bruk av enkelte andre medisiner kan forårsake problemer. Bruk av NSAIDs under graviditet bør bare skje i samråd med lege, og uansett ikke i siste tre måneder av svangerskapet. Erfaringene med NSAIDs til barn er begrenset, og slik behandling bør startes av spesiallege.

Mulige bivirkninger

Listen over mulige bivirkninger av NSAIDs er lang, men alvorlige problemer forekommer sjelden. De vanligste problemene er magesmerter, kvalme, oppkast, diare, hodepine, svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser. NSAIDs kan også virke ugunstig på lever og nyrer, og noen får lav blodprosent. NSAIDs fører til økt syreproduksjon og redusert slimproduksjon i magesekken, noe som kan gi magesår og alvorlige mageblødninger. Hos personer som bruker NSAIDs over lang tid, kan det være aktuelt å bruke beskyttende medisin for å forhindre magesår. Disse finnes i to grupper: protonpumpehemmere, for eksempel Losec^® og Nexium^®, og H2-blokkere, for eksempel Zantac^® og Pepcid^®. De nye COX-2 hemmerne har muligens noe mildere effekt på magesekken, og risikoen for magesår og mageblødning er litt mindre.

Bruk av NSAIDs kan nedsette sjansen for å bli gravid. Men de fleste kvinner som bruker slike legemidler vil ikke oppleve noen problemer med å bli gravide. Problemet vil først og fremst kunne oppstå hos kvinner som har vansker med å bli gravide i utgangspunktet.

Vil du vite mer?

NSAIDs

Fakta

NSAIDs utgjør en stor gruppe legemidler med relativt lik, betennelsesdempende virkning.
De brukes ved en lang rekke sykdommer, og er spesielt effektive ved lidelser i muskel-skjelettsystemet.
NSAIDs er ikke antibiotika og hjelper derfor ikke mot infeksjoner fremkalt av bakterier.
De selges både uten resept i svakere doser (eks. Dispril og Ibux) og med resept i høyere doser (eks. Brufen og Brexidol)
NSAIDs har tre viktige funksjoner som man utnytter ved behandling: Betennelsesdempende effekt, smertestillende effekt og febernedsettende effekt.
De vanligste bivirkningene er magesmerter, kvalme, oppkast, diare, hodepine, svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser.