Betennelse i akillessenen er betennelse og slitasjeforandringer i og rundt hælsenen og dens feste på baksiden av hælbenet. Akillessenen er senen til den store bakleggsmuskelen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.

Det er omdiskutert om senen er betent. Forskning har vist at det i liten grad er betennelse i selve senen, derimot finner man betennelsesforandringer rundt senen og slitasjeforandringer og små rifter (mikrorupturer) i selve senen.

Hovedsymptomet ved betennelse i eller rundt akillessenen er hælsmerter. Smertene kommer når du begynner å bruke hælen aktivt, for eksempel ved løping. De vil gjerne avta noe under aktiviteten, for så å forverres etterpå. Det foreligger ofte smerter og stivhet også når du hviler.

Tilstanden ses oftest hos idrettsfolk, middelaldrende mosjonister og eldre mennesker. Løpere er spesielt utsatte, og særlig dersom man løper mye på hardt underlag.

Senebetennelsen utvikler seg som regel på bakgrunn av langvarig belastning. Etter hvert dannes små rifter i senen, som gir mikroskopiske blødninger. Blodet skaper irritasjon og det utvikles en betennelse.

Betennelsen skyldes altså ikke bakterier og virus, men overbelastning.

Risikoen for å utvikle betennelse og slitasjeforandringer i og rundt akillessenen er større når du blir eldre. Høy alder er forbundet med redusert styrke i senevevet, slik at du lettere pådrar deg en betennelse. Jogging gjør deg mer utsatt, og mye løping på hardt underlag er en ekstra risiko. Løping med gamle eller lite fjærende joggesko synes også å ha betydning.

Dersom du er plattfot (overpronert), er risikoen for problemer med akillessenen større. Ved plattfothet er foten vridd litt utover, noe som gir økt strekk og belastning på innsiden av akillessenen. Over tid kan dette gi slitasjeforandringer.

Hvordan oppstod plagene? Hvilke belastninger utsettes føttene dine for? Driver du med trening? Hvordan trener du? Dette er eksempler på spørsmål legen vil stille deg for å finne ut om hva plagene dine skyldes. Legen vil dessuten undersøke hælen din grundig. Han vil dessuten vurdere om du er disponert for slike plager gjennom feilstilling av foten. Det er ikke nødvendig å ta laboratorieprøver, og det er vanligvis heller ikke nødvendig å gjøre bildeundersøkelser. Unntaksvis kan ultralyd, ev. MR, være påkrevd.

Tøyninger av leggmuskulaturen, alternativ trening og eventuelt bruk av betennelsesdempende medisiner (NSAID) er ofte tilstrekkelig. En innleggssåle i hældelen av skoene som bygger 0,5-2 cm, vil kunne avlaste senen og dermed gi noe lindring. Sålen bør brukes bare noen dager til få uker.

Ved akutt oppståtte plager brukes ofte en medisintype som kalles NSAIDs ( betennelsesdempende og smertestillende). Nytten av slike medisiner er tvilsom ved langvarige plager. Innsprøyting av kortikosteroider brukes normalt ikke, men enkelte eksperter mener at det kan ha effekt. Også dette er medisin som fungerer betennelsesdempende og smertestillende.

Treningsbehandling etter instrukser fra fysioterapeut kan også være en aktuell behandlingsmetode. Ved vedvarende plager kan det være nødvendig å operere hælsenen.

Ny forskning (2008) viser at lavdosert laserbehandling sammen med tøyning kan føre til raskere symptomlindring enn tøyning alene

Enkel utstrekkende (muskelforlengende) trening gir god effekt. Treningen må utføres regelmessig, to ganger daglig syv dager i uken i inntil tre måneder, med gradvis økende belastning. Uttøyningene kan utføres stående i trapp med hælene utenfor trinnet. Hælen senkes. Tøyningene skal være langsomme. Hver tøyning bør vare 20-30 sekunder, med gjentatte repetisjoner.

I noen tilfeller er plagene så gjenstridige at operasjon kan bli nødvendig. Det overveies ved langvarige betennelser der konservativ behandling ikke har ført frem, og der det er viktig for vedkommende å fortsette idrettsaktiviteten. Inngrepet innebærer å "rense" senen for sammenvoksinger med seneskjeden som omhyller den. Du må avlaste med krykker i to uker, og deretter ha ytterligere to uker med gradvis økende belastning til normal gange etter 4-6 uker. Bevegelsestrening i ankelleddet uten belastning startes så snart smertene tillater det, for å unngå sammenvoksinger mellom sene og hud. Fra 6. uke etter operasjonen skal du gradvis øke styrketreningen av leggmuskelen, og løpetrening tillates vanligvis fra ca. tre måneder. Deltakelse i konkurranseidrett kan starte etter 3-6 måneder.

Sjansen for å bli helt bra er god. Ved avlastning vil tilstanden vanligvis bedres i løpet av noen dager til uker. Men ofte vil rehabiliteringen ta flere måneder.

Det kan i enkelte tilfeller oppstå komplikasjoner i form av at plagene blir kroniske. En sjelden gang kan også en avrivning av akillessenen oppstå som følge av svekket sene.

• NSAID
• Strekkeøvelser
• Styrkeøvelser
• Skader i friidrett
• Løping - forebygging av skader
Akillestendinitt - for helsepersonell

• Akillestendinitt