På undersiden av foten har vi seneplate som kalles plantarfascien. Den har utspring fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. Plantarfasciitt er en tilstand hvor plantarfasciens feste til hælbenet er overbelastet.

Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning. Det vil si smerten utløses når du trør nedpå med foten. Smertene er i begynnelsen kun til stede ved belastning, men kan etter hvert også være tilstede i hvile. Av og til stråler smertene framover foten, og den kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.

Røntgen kan hos noen vise en såkalt hælspore ved festet på hælbenet.

De aller fleste tilfellene av plantarfasciitt skyldes overbelastning av plantarfasciens feste i hælbeinet. Dette skjer først og fremst ved mye gåing eller løping på hardt underlag, og i idretter som innebærer mye hopping. Personer som er overvektige, er mer utsatt. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være spesielt disponert for utvikling av plantarfasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantarfasciitt.

Ved akutte tilfeller behandles lidelsen ved at du avkjøler og avlaster foten, samtidig som du anbefales å legge den høyt.

Ved langvarige smerter brukes gjerne et støtdempende innlegg under hælen, noe som avlaster hælputen. Godt fottøy er viktig, og de som plages med hulfot eller plattfot, bør ha sko som er tilpasset foten. Det er viktig med avlastning, og du må da spesielt prøve å unngå langvarig gange eller løp på hardt underlag. Sykling er et fint alternativ som treningsform.

En nattskinne brukes av og til i behandlingen av plantar fasciitt. Den virker ved å strekke ut seneplaten om natten (foten er bøyd litt oppover), og den har vist seg å gi gode resultater. Imidlertid oppleves den av enkelte som ubehagelig å ligge med, og den må brukes i 1-2 måneder for å være til hjelp.

I noen tilfeller er det behov for betennelsesdempende medisiner i form av tabletter (NSAID) eller en kortisonsprøyte i området rundt det betente senefestet. Noen forsøker fysioterapi, og da gjerne ultralydbehandling, men det er usikkert om det har noen effekt. En sjelden gang kan operasjon komme på tale. Inngrepet går ut på å løsne seneplaten fra festet på hælbeinet.

Plantarfasciitt er en lidelse som oftest går over av seg selv hvis du følger de angitte behandlingsrådene. Det varierer litt hvor lenge du må slite med problemet, men de aller fleste er bedre innen 1-2 år.

Også de som blir opererte, blir raskt symptomfrie. De kan gjenoppta normal aktivitet i løpet av fire til seks uker.

• Bekhterevs sykdom
• NSAID
• Kortisonsprøyte
• Plattfot
• Skader i friidrett
• Skader i fotball
• Skader i håndball
• Skader i basketball
• Skader i gymnastikk og kampsport
• Skader i orientering og terrengløp
• Strekkeøvelser
• Styrkeøvelser
Plantarfasciitt - for helsepersonell

Illustrasjoner