Hva er kapsulitt i skulderen?
Denne tilstanden kalles av mange "frossen skulder". Dette innebærer en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt bevegelighet i skulderen.
Frossen skulder er en svært invalidiserende tilstand, som vanligvis varer i 1-3 år. Det er imidlertid vist at enkelte kan ha symptomer i opptil ti år. Forekomsten av frossen skulder er litt over 2%. Kapsulitt i skulderen finnes oftest hos personer i alderen mellom 40 og 70 år. Det er like mange menn som kvinner som får skulderkapsulitt.
Hva forårsaker kapsulitt i skulderen?
Hos de fleste er årsaken ukjent, det vil si at plagene oppstår uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd (primær kapsulitt).
Kapsulitt i skulderen kan også inntre etter en skade, ofte etter fall på skulderen (sekundær kapsulitt). Plagene kan også komme på grunn av langvarig mangel på aktivitet i skulderen, for eksempel ved hjerneslag med lammelse, etter brudd eller ved leddgikt.
Symptomer og tegn
Tilstanden utvikler seg sakte og snikende med smerter og stivhet i skulderleddet. Mange har betydelige smerter i hvile og om natta, og de klarer ikke å ligge på den vonde skulderen. Smertene er lokalisert til skulderen og utsiden av overarmen, med stråling til underarmen i uttalte tilfeller. Tilstanden medfører også sterkt nedsatt bevegelighet i skulderen. Det kan være problemer med påkledning og med å løfte armen over skulderhøyde.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Legen vil foreta en grundig undersøkelse av skulderen. Det typiske funnet er at bevegeligheten er redusert i alle retninger enten du beveger selv eller legen forsøker å bevege armen for deg. Symptomene som kommer snikende uten spesiell utløsende årsak, er også typiske. Laboratorieprøver har som regel liten verdi, men det kan bli aktuelt å foreta en røntgenundersøkelse av skulderen.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å lindre smertene, og å forhindre at tilstanden blir kronisk. Det er viktig at du selv sørger for å holde armen i bevegelse innenfor det smertefrie området.
Det kan bli aktuelt med kortisoninnsprøytninger i skulderen. Kortison er et hormon som demper betennelse og gir smertelindring. Gjentatte slike innsprøytninger i skulderleddet kan redusere smertene og bedre livskvaliteten betydelig. Behandlingen stoppes når smertene er under kontroll, og dette skjer vanligvis etter 4-6 innsprøytninger.
Andre medikamenter som brukes, er betennelsesdempende tabletter (NSAIDs) i korte perioder dersom sprøytene ikke har ønsket effekt. I tillegg brukes også vanlige reseptfrie smertestillende medikamenter.
Fysioterapi blir som regel lite brukt ved kapsulitt i skulderen. I mange tilfeller kan for intensiv fysioterapi forverre tilstanden.
Et nytt tilbud er artroskopisk kapselløsning. Det er et kirurgisk inngrep som utføres via et endoskop som føres inn i leddet. Et endoskop er et bøyelig rør med lyskilde som legen kan se gjennom, og der det kan føres kirurgisk utstyr (kniv, saks etc.) gjennom skopet slik at det kan utføres et operativt inngrep. Under inngrepet frigjøres leddet slik at bevegeligheten i skulderen er betydelig bedre når inngrepet avsluttes. Inngrepet utføres under narkose og kan gjennomføres som dagkirurgi. Studier viser at inngrepet forkorter sykdomsforløpet. Ikke alle sykehus kan tilby dette inngrepet.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Smertene varer vanligvis 3-8 måneder. Deretter avtar smerten, men stivheten er like uttalt de neste 4-6 mnd. De siste 1-3 mnd er preget av uttalt stivhet, men ikke smerter. Total varighet er altså fra 8 mnd til 18 mnd, men i noen tilfeller betydelig lengre.
Behandlingen med kortisonsprøyter lindrer smertene betydelig, men det ser ikke ut til å forkorte sykdomsperioden. Artroskopisk kapselløsning synes imidlertid å forkorte sykdomsforløpet.
