Hva er senebetennelse i skulderen?

Senebetennelse i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av overbelastning. Betennelsen er ikke forårsaket av bakterier eller virus, men en følge av stadig overbelastning.

Supraspinatussene

Skulder og supraspinatus-senen

Typiske plager er smerter i skulderen, spesielt ved visse aktiviteter. Smertene kan føre til redusert funksjon i skulderen. Hos noen opptrer smertene etter uvant arbeid eller aktivitet.

Dette er en vanlig lidelse. Tilstanden kan ramme ulike muskler i skulderområdet. Vanligst er betennelse i supraspinatus-senen (i 4 av 5 tilfeller).

Hva forårsaker senebetennelse i skulderen?

Overbelastning er den vanligste årsaken til plagene. Skulderskade kan gi etterfølgende senebetennelse. Ved supraspinatustendinitt, som er den vanligste typen senebetennelse i skulderen, kan plassforholdene under det beinete taket i skulderleddet der senen løper, være dårlige. Dermed oppstår smerte når senen slites mot beinet.

Faktorer som disponerer for slik betennelse er

  • Uheldige arbeidsvaner og tungt og ensidig arbeid med mye løfting og bæring
  • Tidligere skulderskade

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Sykehistorien vil ofte føre til mistanke om diagnosen. Det er viktig å vite hvor smertene sitter, smertegraden, hvilke bevegelser som utløser smertene og om det foreligger risikofaktorer for tilstanden. Ved supraspinatustendinitt er spesielt det å løfte armen ut fra siden av kroppen, smertefullt. Ved systematisk undersøkelse av bevegeligheten i skulderen kan legen noen ganger finne ut hvilken sene som er betent.

Typisk for senebetennelse er at smertene forverres ved bruk av senen som er betent. I skulderen kan noen ganger flere sener være betente. Dersom legen er usikker på diagnosen, kan han eller hun sprøyte lokalbedøvelse rundt senen. Hvis smertene forsvinner, bekreftes diagnosen.

Røntgen av skulderen er vanligvis unødvendig, men ved gjentatte betennelser vil det være riktig å foreta en røntgen undersøkelse.

Hvordan behandles tilstanden?

Behandlingens hensikt er å dempe smerten samt å drive betennelsen tilbake. Det er viktig å være klar over at senebetennelser aldri skyldes bakterier eller virus. Det dreier seg om en irritasjon eller overbelastning i senen. Det vil øke blodgjennomstrømmingen i senen, kan få den til å hovne opp og det oppstår smerter. Noen ganger er det mindre blødninger i senen som skaper betennelsesreaksjonen. Derfor er antibiotika uten virkning ved senebetennelser. I stedet brukes midler som demper ned slike "sterile" betennelser, f.eks. såkalte NSAIDs eller kortison.

Du bør unngå arbeid og aktivitet som forverrer smertene, men ikke vær passiv eller gå med armen helt i ro. Da stivner skulderen og det kan ta lang tid og gi deg mye plager å få opp bevegeligheten igjen.

Medikamentell behandling

"Giktmedisiner" (som naprosyn og lignende) har betennelsesdempende og smertestillende virkninger. Kombinert med avlastning kan slik behandling noen ganger være tilstrekkelig.

Innsprøytning av kortison (steroider) som er betennelsesdempende og smertestillende, blir ofte gjort når smertene har vart i flere uker eller måneder. Det vil som regel være snakk om 2-3 sprøyter med ca 1 ukes mellomrom. Virkningen av kortisonsprøyter er omdiskutert.

Annen behandling

Tradisjonell fysioterapi har vanligvis liten effekt og kan noen ganger forverre tilstanden. Fysioterapeuten kan imidlertid gi veiledning i trening som kan bedre skulderfunksjonen. Treningen består gjerne i mange repetisjoner med lett vekt. Såkalt tverrfriksjonsmassasje kan være et supplement til øvelsesbehandling, men er ikke dokumentert nyttig. Slik massasje kan medføre noe ubehag, men virker bedre enn annen passiv behandling og elektroterapi. Behandlingen bør kombineres med råd om riktige arbeidsstillinger og øvelser for å korrigere nedsatt funksjon og belastningstoleranse.

Kirurgi kan være aktuelt i kroniske tilfeller for å bedre plassforholdene under beintaket i skulderleddet.

Prognose

Ubehandlet vil en kronisk senebetennelse kunne vare i årevis med varierende grad av plager, ofte med forverring etter uvant belastning. Effekten av hvile og giktmedisin eller steroidsprøyter er vanligvis god slik at smertesirkelen kan brytes og normal aktivitet etter hvert gjenopptas.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Fakta

  • Irritasjon i en sene, vanligvis som følge av overbelastning.
  • Typiske plager er smerter i skulderen, spesielt ved visse aktiviteter.
  • Smertene forverres ved bruk av senen som er betent.
  • Tilstanden kan ramme ulike muskler i skulderområdet.
  • Vanligst er betennelse i supraspinatus-senen.
  • Faktorer som disponerer for betennelse, er uheldige arbeidsvaner, tungt og ensidig arbeid med mye løfting og bæring, samt tidligere skulderskade.
  • Behandlingens hensikt er å dempe smerten samt å drive betennelsen tilbake.
  • Du bør unngå arbeid og aktivitet som forverrer smertene, men ikke vær passiv eller gå med armen helt i ro.

Kilder

Datoer

  • Publisert: 31.12.2001
  • Sist revidert: 05.01.2006
  • Sist endret: 19.11.2009

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Relaterte artikler

Relaterte artikler

Skulderbursitt, kronisk

Hva er kronisk skulder-bursitt? Kronisk skulder-bursitt er en vedvarende betennelse ...

CRP, hva er det?

CRP er en blodprøve fra et lite stikk i fingeren. Man tar ut et par dråper blod ...

Håndleddet, senebetennelse

Hva er senebetennelse i håndleddet? Senebetennelse i håndleddet er en tilstand ...

Knesmerter

Hvordan oppstår knesmerter - og hva kan du gjøre for å bli bedre?

Korte, energiske treningsøkter gir økt risiko

Korte, energiske treningsøkter kan øke risikoen for betennelsesreaksjoner i bevegeapparatet.

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård