Hva er håndplager?
- Med håndplager menes smerter, svulster, feilstillinger og nerveskader som gir nedsatt funksjon i håndledd, hender eller fingre
Hva fører til smerter?
- I hendene er det knokler og mange ledd. Det finnes et nettverk av muskler, sener og leddbånd, og det finnes mange nervetråder. Alle disse strukturene kan ved sykdom forårsake smerter
- Årsaken finnes som regel der smerten eller symptomet er lokalisert, men smerter fra håndledd kan stråle helt opp mot albuen
- I de fleste tilfeller er det for helsepersonell enkelt å stille riktig diagnose ved utspørring og undersøkelse av hånden. Fordi årsaken ofte er kjent, og plagene i mange tilfeller går fort over, oppsøker de færreste lege
Hva kan årsakene være?
Vanlige årsaker
-
Senebetennelser i håndleddet
- Oppstår ofte som følge av akutt eller gjentatt overbelastning
- Smerter opptrer særlig ved bruk av hånden og fører til nedsatt funksjon i hånden
- Slitasjeforandringer i fingerledd (artrose)
- Opptrer vanligvis hos eldre mennesker eller personer som har hatt store yrkesmessige belastninger på fingrene
- Typiske foreligger hovne ledd som er ømme når de klemmes på, og de har nedsatt bevegelighet. Smerter kommer ved belastning. Oftest i de ytterste leddene i fingrene (Heberdenske knuter)
- Eksempel slitasje i tommelen
-
Karpaltunnelsyndrom
- Skyldes at medianusnerven klemmes ved håndleddet, sjeldnere i albuen eller i armhulen
- Gir smerter, prikking og nummenhetsfornemmelse på håndflatesiden av hånden og ut i tommelfinger, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren. Over tid oppstår svekket muskulatur
- Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
-
Dupuytrens kontraktur
- Tilstanden øker med alderen og er 5-10 ganger hyppigere blant menn enn kvinner
- Er en sammentrekning, eller såkalt kontraktur, av senedrag i håndflaten og fingrene, som etter hvert gjør det umulig å strekke ut hånden og fingrene. Hånden blir knyttet, slik at du ikke kan åpne den
-
Springfinger (triggerfinger)
- Triggerfinger skyldes en irritasjon og opphovning av bøyesenen til én av fingrene, noe som medfører at senen (fingeren) "henger seg opp" i bøyd stilling
- Tilstanden har fått sin betegnelse etter den posisjonen fingeren vanligvis er i, nemlig avtrekkerposisjon. Ofte klarer ikke fingeren å rette seg ut selv, men ved hjelp av press fra den andre hånden, vil fingeren brått "løsne"
-
Leddbetennelse (revmatoid artritt)
- Kronisk betennelsessykdom i kroppens små ledd, det vil si i hender og føtter spesielt
- Rammer 1-2% av befolkningen, hyppigst blant kvinner
- Tilstanden starter snikende i de ytterste leddene, kan så flytte seg til leddene innenfor. Gjerne likt på de to hendene. Leddene er hovne, varme, smertefulle og har nedsatt bevegelighet. Morgenstivhet er typisk
-
Beinbrudd
- En lang rekke ulike beinbrudd kan oppstå i hånden
- Feilstilling etter skade
- Lokalisert ømhet på bruddsted
Sjeldnere årsaker
-
Skade på ulnaris-nerven
- Skyldes som regel klem eller støt mot nerven på baksiden av albuen, eventuelt ved skade i håndleddet eller trykk mot nerven på lillefingersiden av håndleddet (sykkelrytter)
- Du får smerter og nummenhet i ringfingeren og lillefingeren, og de små håndmusklene inne i hånden kan svekkes
-
Skade på radialis-nerven
- Skyldes trykk mot radialisnerven ved midtre bakre del av overarmsbeinet (humerus), eventuelt nerveskade ved overarmsbrudd, eventuelt etter at skulderen har vært ute av ledd
- Skaden skjer hyppigst under dyp søvn i alkoholpåvirket tilstand ved at overarmen blir utsatt for trykk mot baksiden
- Strekkefunksjonen i håndledd og fingrer er lammet
-
Lokalt smertesyndrom (refleksdystrofi)
- Kan oppstå etter en skade, f.eks. et underarmsbrudd
- Symptomene er en kombinasjon av tegn på svekket muskulatur, svekket følesans og endringer i huden
- Smerte er det mest karakteristiske enkeltsymptom og står ofte ikke i forhold til den utløsende skaden
- Smerten beskrives typisk som vedvarende, brennende og provoseres av bevegelse eller stress. Smerten kan forflytte seg ut i hånden og fingrene
- Diabetes type 1 og type 2
- Kan langt ut i forløpet utvikle nerveskader som hemmer håndfunksjonen
- Seneavrivning
- Er sjelden i hånden
- Gir feilstilling, nedsatt aktiv bevegelse og nedsatt kraft i det leddet som rammes av skaden
- Infeksjoner i huden
- Gir rødhet, ømhet, hevelse, smerter og nedsatt funksjon
- Svulster
- Dersom den er utgått fra beinvev, kan du ofte kjenne den
- I sener kan en svulst gi funksjonssvikt og følbar hevelse
- Ganglion er en rund, "geléholdig", godartet "svulst" 0,5-2,0 cm i diameter utgått fra leddkapsel eller seneskjede
Hva kan du gjøre selv?
- De færreste har behov for spesiell behandling utover informasjon og råd, da mange håndplager er små og går over av seg selv eller med litt ro og avlastning, f.eks. i form av fatle eller bandasje
Når bør du søke lege?
- Sjenerende plager som trekker i langdrag, bør undersøkes av lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hvor lenge har du hatt plagene?
- Hvordan startet plagene?
- Har du vært utsatt for en skade?
- Har du overbelastet hånden?
- Har du plager når du bruker hånden?
- Har du smerter og stivhet i leddene?
- Er det infeksjonstegn?
- Varme, rødhet, smerte, nedsatt funksjon?
- Er forandringene på begge hendene?
- Merker du nummenhet eller prikking i hånden eller fingrene?
- Er det andre i familien med liknende plager (eks. Dupuytrens kontraktur)?
Legeundersøkelsen
- Legen vil foreta en grundig undersøkelse av hånden og bedømme eventuelle kuler og hevelser, bevegelighet i ledd, kraft i sener og muskler, eventuell følesans, se etter tegn på muskelsvinn
- Det kan være aktuelt å utføre bestemte tester på funksjonen til bestemte sener og nerver
Andre undersøkelser
- Er ofte ikke nødvendig, men i jakten på eventuell underliggende sykdom kan ulike blodprøver være aktuelle
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Avhenger av hvilken diagnose som stilles. De fleste tilstander lar seg behandle av fastlegen
- Røntgen kan unntaksvis være til nytte
Illustrasjoner
Datoer
- Publisert: 31.12.2001
- Sist revidert: 07.12.2004
- Sist endret: 02.07.2007
Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.
Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.
NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).
©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.
Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård