Polymyalgia revmatika (PMR) er en revmatisk tilstand som kjennetegnes av:

• Smerter og verk i begge skuldre eller begge hofter, eventuelt i både skuldre og hofter
• Tydelig morgenstivhet hvor det tar minst 45 minutter før stivheten lindres
• Tegn på generell sykdom (ca. 30-50%) med trøtthet, slapphet, hodepine, feber
• De fleste har forhøyet blodsenkning, men tilstanden forekommer også ved normal senkning
• Hurtig bedring hvis det gis kortisonpreparater - gjerne i løpet av timer.

Temporalarteritt (AT) er en betennelse i tinningpulsåren. AT er en blodårebetennelse (såkalt kjempecelle-arteritt) som finnes andre steder i kroppen også. Man mener at PMR og AT er ulike former for den samme sykdommen. AT har mange av de samme symptomene som PMR.

Utviklingen av sykdommen skjer i løpet av noen dager opptil en ukes tid. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, depresjon og generell muskelverk i noen dager.

Ved polymyalgia revmatika (PMR) har man typisk smerter og stivhet i skuldre og/eller hofter, eventuelt også nakke, overarmer og lår. Morgenstivhet er en typisk plage. Dette er ofte så ille at du kan ha problemer med å komme deg ut av sengen, kle på deg og løfte armene over hodet. Noen får også lette leddbetennelser i knær og ankler. Smertene blir gjerne verre når du beveger områder som er ømme. Muskelsvakhet eller økt muskeltretthet forekommer også. De fleste føler seg syke.

Hovedsymptomene ved temporalarteritt (AT) er hodepine i tinningen, tyggesmerter og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn eller forbigående blindhet hos opptil 20%). Opplevelsen beskrives som om "noe skygger for øyet". I omkring 5% av tilfellene utvikles et varig synstap. Av og til forekommer øresus, svimmelhet og ensidig hørselstap.

PMR/AT er vanligst etter fylte 50 år. Kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. PMR forekommer hos ca 50-55/100.000 personer, mens AT er noe sjeldnere. Forekomsten av begge sykdommene øker med økende alder, og har også blitt hyppigere de senere år.

Noen har PMR og AT samtidig. 40-60% av pasientene med temporalarteritt har symptomer på polymyalgi. 20-40% av pasientene med polymyalgi har vevsforandringer som ved AT, selv om de ikke har symptomer på sykdommen.

Begge tilstander er trolig uttrykk for en betennelse i blodårevegger. Årsaken til at denne betennelsen oppstår er ukjent, men en regner at det dannes antistoffer mot strukturer i egen kropp, og deretter startes en betennelse i disse strukturene. Dette er eksempel på såkalt autoimmun sykdom. Man tror det er både ytre faktorer og arvelige faktorer som medvirker. Forekomsten av PMR og AT er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden.

PMR-diagnosen kan stilles ved følgende symptomer

• Alder over 50 år, og plager i mer enn 2 uker
• Verk/smerte i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skulder og hofteregion
• Morgenstivhet med varighet mer enn 45 minutter
• Forhøyet senkning, eller annet tegn på betennelsesprosess i kroppen

AT-diagnosen kan stilles dersom tre eller flere av følgende kriterier foreligger:

• Sykdomsdebut ved eller over 50 års alder.
• Nylig oppstått lokalisert hodepine.
• Øm tinningpulsåre ved berøring og/eller nedsatt puls i blodåren.
• Forhøyet senkning.
• Positiv vevsprøve fra tinningpulsåren (som viser betennelse med spesielle betennelsesceller)

Legen vil derfor undersøke og spørre spesifikt om disse tingene.

Senkningen er vanligvis forhøyet, gjerne over 40. Likevel er det slik at en normal senkning ikke utelukker PMR eller AT. CRP er også vanligvis forhøyet. Lav blodprosent kan ses. Senkningen normaliseres raskt etter behandlingen starter og er et godt mål på effekten av behandlingen, sammen med bedring av plagene.

Vevsprøve fra pulsåren i tinningen er den eneste måten å bekrefte en blodårebetennelse (AT) på. Prøven tas ved et lite kirurgisk inngrep som utføres i lokalbedøvelse. Mikroskopi av vevsprøven ved et laboratorium på sykehuset kan vise typiske forandringer. Det er unødvendig å ta slik prøve av pasienter med PMR.

PMR kan behandles av allmennlege, mens AT behandles med innleggelse i sykehus. Prednislolon brukes ved begge tilstander og gis for å dempe betennelsen. Dosen ved AT er klart høyere enn ved PMR fordi man vil unngå skade på synet. Ofte ses en dramatisk forbedring av tilstandene når behandlingen igangsettes. Prednisolondosen må trappes gradvis ned, og det er svært viktig å følge legens anvisninger for å unngå alvorlige bivirkninger. Enkelte kan bli nødt til å stå på lave doser vedlikeholdsbehandling i et par år eller lenger fordi plagene stadig kommer tilbake eller er jevnt vedvarende.

Fordi langvarig bruk av kortison øker risikoen for å utvikle beinskjørhet, bør du daglig ta tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks. Calcigran^®). I noen tilfeller kan det bli påkrevd med mer intensiv behandling i form av reseptmedisiner.

Langtidsutsiktene er gode både ved PMR og AT dersom du får behandling. Blindhet er en komplikasjon til AT, men kan unngås ved behandling. PMR er en selvbegrensende sykdom, som sjelden gir varige skader.

Behandlingen er likevel langvarig. De fleste behøver kortisonbehandling et helt år. Noen får tilbakefall etter at medisinen avsluttes og må starte på ny med behandling enda et år. Enkelte vil trenge behandling kanskje opptil fem år med lave doser kortison.

BÅde ved PMR og AT er det viktig å kontakte lege straks ved hodepine, synsproblemer eller andre tegn til temporalartritt. Betennelse i tinningpulsåren kan komme til selv om kortisonpreparater brukes, men dette er svært sjelden.

• Tinningpulsåren
• Autoimmun sykdom
• Senkningen
• CRP
• Kortison
• Beinskjørhet
Polymyalgia revmatika og arteritis temporalis - for helsepersonell
• Om polymyalgia revmatika - undervisningsprogram
• Om arteritis temporalis - undervisningsprogram
• Norsk Revmatikerforbund

Fakta

• PMR er en revmatisk tilstand som kjennetegnes av smerter og morgenstivhet, trøtthet, slapphet, hodepine, feber og ofte forhøyet blodsenkning.
• AT er en betennelse i tinningpulsåren, en blodårebetennelse som også finnes andre steder i kroppen.
• Hovedsymptomene ved AT er hodepine i tinningen, tyggesmerter og synsforstyrrelser.
• Man mener at PMR og AT er ulike former av den samme sykdommen.
• Både ytre faktorer og arvelige faktorer medvirker til sykdommene.
• Begge tilstander er trolig uttrykk for en betennelse i blodårevegger.
• Det dannes antistoffer mot strukturer i egen kropp, og deretter startes en betennelse i disse strukturene; autoimmun sykdom.
• PMR kan behandles av allmennlege (med kortisonpreparater), mens AT behandles med innleggelse i sykehus.