Artroskopi er en diagnostisk undersøkelse og en operativ metode som brukes for å undersøke eller behandle ledd. Metoden kan brukes på de fleste ledd, men de vanligste leddene er kne, skulder og ankel. Et artroskop består av (a) en stiv og rett optikk bestående av et stålrør med fastlimte liser (for å sende et bilde til kameraet) samt fiberopptikk (oftest ytterst som en ring, for å sende lys inn i leddet og (b) en stålhylse som beskytter optikken og tillater strøm av saltvann inn i leddet for å holde det utspilt og skylle ut partikler. Legen får på denne måten muligheten til å se direkte inn i leddet, uten at selve leddet behøver å åpnes.

Artroskopi brukes som en ren undersøkelse, men kan også brukes til operasjoner i leddene. Fordelen ved denne typen operasjoner er at pasientene kan belaste og bruke leddene kort tid etter operasjonen. Vanlige åpne operasjoner krever lang tids avlastning. Sannsynligheten for store og skjemmende arr er også mye mindre enn ved vanlige operasjoner.

Som undersøkelse brukes denne metoden for å finne årsaken til hevelser, smerter eller bevegelsesinnskrenkninger i ledd. Teknikken brukes også for å bestemme utbredelsen av en skade som for eksempel meniskskade eller slitte leddbånd.

Slike undersøkelser foregår på sykehus eller på ortopediske spesialklinikker. Før inngrepet må man ha bedøvelse. Inngrepet kan gjøres med lokalbedøvelse, ryggmargsbedøvelse (epidural) eller narkose. Hvilken bedøvelse som velges blir avgjort ut i fra størrelsen på inngrepet som skal gjøres og hvilket ledd som skal undersøkes.

Små inngrep i kneleddet vil vanligvis kunne gjøres poliklinisk, dvs. at man blir skrevet ut noen timer etter inngrepet. Større inngrep i kneet og artroskopi i ankel og skulder krever vanligvis minst et døgn på sykehus.

Dette avhenger av yrket ditt og størrelsen på inngrepet som er utført. Generelt krever små inngrep kortest sykemelding, mens større inngrep kan medføre behov for noe lengre sykemelding. En mindre meniskoperasjon i kneet krever vanligvis et par ukers sykemelding.

Artroskopi er en undersøkelse som har få bivirkninger eller komplikasjoner. De fleste som gjennomgår et slikt inngrep har ikke plager etter selve inngrepet når den første tiden er tilbakelagt. De første dagene, og spesielt det første døgnet etter inngrepet vil man ha noe smerter rundt leddet som er undersøkt.

Det har vært rapportert tilfeller av blodpropp i leggen i tiden etter inngrepet. Det foreligger ingen sikre tall på dette, men alt tyder på at slike episoder er svært sjeldne. Alle operasjoner øker faren for infeksjoner i området, men dette er ikke rapportert å være spesielt hyppig ved denne undersøkelsen.