Inkontinens betyr ufrivillig urinlekkasje. Tilstanden forekommer i flere ulike former avhengig av årsak:

• Stressinkontinens: Små mengder urin kommer ved latter, hosting, nysing, løfting eller plutselig bevegelse
• Urgeinkontinens: Behovet for vannlating oppstår brått og uten foranledning
• Overflowinkontinens: Blæren er overfylt (tømmes ikke skikkelig) og dette fører til små og hyppige urinavganger, og lekkasje utenom vannlating
• Refleksinkontinens: Urin begynner automatisk å dryppe når blæren blir full

Inkontinens forekommer sjelden hos yngre menn. Fra 60-65 års alderen øker antallet tilfeller på grunn av prostataplager. Hos de eldste mennene er forekomsten omtrent like høy som blant kvinner.

Animasjon av urinlekkasje

Stressinkontinens kan oppstå som følge av en prostataoperasjon, der lukkemuskulaturen i blæren blir skadet. Dette utgjør imidlertid mindre enn 1% av tilfellene. Den vanligste årsaken til denne typen urinlekkasje er nevrologiske sykdommer som blant annet MS.

Urgeinkontinens skyldes at blæretømmingsmuskelen er ustabil. Dette kan igjen skyldes infeksjoner eller forstørret prostata.

Såkalt overflowinkontinens ses ved tilstander der hindringer blokkerer for urinen. Dette forekommer først og fremst ved godartet forstørrelse av prostata, eller ved kreft i prostata. Blæren vil i disse tilfeller overfylles, og av og til "renner det over".

Refleksinkontinens forekommer ved nevrologiske skader og sykdommer. Pasienter med denne tilstanden har ingen kontroll over vannlatingen, og urinen kommer når trykket i blæren stiger.

Inkontinens kan også opptre ved forstoppelse, demens, bevegelsesproblemer, ved bruk av enkelte legemidler eller ved akutt forvirring.

Dersom du har problemer med urinlekkasje, vil legen foreta en undersøkelse av endetarm og prostata. I tillegg vil man foreta en generell undersøkelse med tanke på eventuell nevrologisk sykdom.

Blodprøver og urinprøve tas for å avdekke mulig infeksjon, og for å sjekke nyrefunksjon eller tegn til vekst i prostata.

Du kan gjøre mye selv for å bedre situasjonen. Blæretrening kan være hjelpsomt. Det vil si at man over en periode forsøker å late vannet til bestemte tider, for eksempel hver tredje time. Man bør unngå å holde seg for lenge, men samtidig unngå å gå hver gang en kjenner antydning til trang.

Hjelpemidler i form av bleier og kateter kan være til stor hjelp. Ved urinlekkasje får du hjelpemidler på blå resept, der du kun må betale en egenandel.

Operasjon kan være aktuelt ved passasjehinder av urinen. I noen få tilfeller med stressinkontinens kan det også være aktuelt å operere inn en kunstig lukkemuskel.

Enkelte medisiner mot inkontinens har vært prøvd, men har fått liten utbredelse på grunn av svært plagsomme bivirkninger.

Inkontinens er svært vanlig både blant kvinner og menn. Tilstanden vil allikevel for mange oppleves som plagsom, og kan føre til isolasjon fordi man er redd for luktplager eller at andre skal oppdage det.

Mange opplever imidlertid at konsekvensene av plagene begrenses betraktelig når man benytter seg av gode hjelpemidler, og lever med åpenhet omkring plagene.

• Multippel Sklerose
• Forstørret prostata
• Prostatakreft
• Hjelpemidler på blå resept
Inkontinens hos menn - for helsepersonell