Hva er stressinkontinens?
Stressinkontinens betyr lekkasje av urin i forbindelse med hoste, nysing eller andre aktiviteter som øker trykket inne i buken. Det er som regel små mengder urin som lekker om gangen.
Vi inndeler inkontinensen i 3 grader:
- Lett - dråpelekkasje 1-2 ganger i måneden
- Moderat - daglig dråpelekkasje
- Alvorlig - større lekkasjemengder minst én gang i uken
Forekomst
Urinlekkasje er et svært vanlig problem. I Norge er det rapportert plager med urinlekkasje hos 30% av alle voksne kvinner. Også utenlandske studier viser at dette er en vanlig tilstand. Tilstanden er hyppigst omkring overgangsalderen.
Stressinkontinens utgjør 50% av alle med urinlekkasje. 35-50% har en blanding av stressinkontinens og urgeinkontinens. Urgeinkontinens er plutselig og sterk vannlatingstrang, som ofte fører til større urinlekkasjer. Hos eldre ser man gjerne en blanding av stress- og urgeinkontinens.
Hva forårsaker denne tilstanden?
De viktigste årsakene til stressinkontinens er fødsler, østrogenmangel og fremfall av skjede eller livmor. Disse forholdene kan føre til svekket lukkemuskulatur eller lukkemekanisme ved utløpet av urinblæren. Dette skyldes skader eller svekkelse av blærehalsen og øvre del av urinrøret.
Hvordan diagnostiseres stressinkontinens?
Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. En gynekologisk undersøkelse kan være normal. Etter overgangsalderen kan det imidlertid oppstå tegn til østrogenmangel i form av tynnere vev og/eller fremfall av skjede eller livmor.
For å kartlegge typen urinlekkasje kan det være lurt om du fører en liste over vannlatingen.
I de fleste tilfeller foretar allmennlegen de nødvendige vurderinger i form av sykehistorie, underlivsundersøkelse og kontroll av urin. Diagnosen er da vanligvis så åpenbar at allmennlegen kan iverksette behandling. Unntaksvis, dersom det er usikkerhet om diagnosen, eller behandlingen ikke hjelper, kan det være aktuelt å henvise deg til grundigere undersøkelser av de nedre urinveiene dine. Dette skjer ved en såkalt urodynamisk undersøkelse, som kartlegger lukke- og tømningsforholdene i blæra.
En urodynamisk undersøkelse brukes til å avklare hvor bra musklene i blæren, og spesielt lukkemuskelen, virker. Undersøkelsen viser hvor stor blærekapasiteten din er, dvs. hvor mye urin blæren kan romme, og den viser hvor god kontroll du har over urinblæren ved forskjellig fyllingsgrad. F.eks. om selv små urinmengder fører til tissetrang. Undersøkelsen forteller også om blæren fyller og tømmer seg på normal måte.
Hvordan behandles tilstanden?
Egenbehandling
Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:
- Sørg for å innta normal mengde med drikke
- Unngå forstoppelse
- Forsøk å ha regelmessige toalettvaner og tøm blæren ved behov. Det er for eksempel lurt å late vannet før anstrengelser du vet kan føre til lekkasje
- Overvekt er uheldig. Dersom du er overvektig, bør du forsøke å redusere vekten
- Kronisk hoste er også et stort problem, da dette kan medføre lekkasje. Røykestopp, samt god behandling av astma og bronkitt er derfor nødvendig
Bekkenbunnstrening
Bekkenbunnstrening er den viktigste behandlingen for å bedre urinlekkasje. For å styrke muskulaturen i blære og underliv bør du drive med regelmessige knipøvelser. Det gjør du ved å knipe sammen som om du skal stanse urinstrålen under vannlating. Driv på med dette i omtrent 5 minutter og gjenta det minst et par ganger daglig - for eksempel 8-12 kraftige sammentrekninger tre ganger annenhver dag. Hver sammentrekning bør vare i 5-10 sekunder etterfulgt av like lang periode med avslapping.
Om øvelsene gjøres riktig, er behandlingen effektiv, enkel, uten bivirkninger og billig. Det tar imidlertid tid før bekkenbunnstrening hjelper, noe som kan slite på motivasjonen. Virkningen opphører dersom du slutter med øvelsene.
Mekaniske hjelpemidler
- Knip-koner er en type lodd med ulik vekt som plasseres i skjeden. De finnes både i avlang og rund utgave; disse er likeverdige. Virkningsmekanismen antas å være at vekten trykker mot bekkenbunnen og dermed gir nervesignaler som gjør at du kniper for å holde knip-konen på plass. Du kan forsøke å anvende slike lodd samtidig med at du driver bekkenbunnstrening. Det øker effekten av treningen
- Ringpessar brukes spesielt i de tilfeller hvor det også foreligger livmorsfremfall eller blærebrokk, og kvinnen ikke kan, eller ikke vil, opereres. Eldre kvinner må i tillegg ha østrogen for å unngå sårdannelse
- Tampong (menstruasjons- eller spesialtype) danner støtte mot blæren, urinrøret og endetarmen, og kan hjelpe ved lettere tilfeller og i forbindelse med fysisk aktivitet
- Urinrørsplugg er et engangshjelpemiddel som brukes av enkelte ved idrett og andre planlagte aktiviteter
Elektrostimulering
Elektrostimulering har vært i bruk siden 1960-årene og kan rekvireres fra helseforetakene. Det benyttes små, elektroniske apparater som avgir strøm med frekvens 20-50 Hz i korte pulser, vanligvis ved at disse elektrodene plasseres i skjeden. Strømmen stimulerer tverrstripet muskulatur i bekkenbunnen og urinrøret både direkte og indirekte. Stimuleringen kan drives på ulike måter, først og fremst som langtidsstimulering (mild strømstyrke) eller maksimalstimulering (sterkere strøm).
De mildere apparatene kan du betjene selv. Det gjøres i form av langtidsstimulering med et apparat beregnet til hjemmebruk 6-8 timer i døgnet i 3-6 måneder. Den andre metoden er maksimalstimulering. Dette krever et spesialapparat som du bruker i 20 minutter 1-2 ganger daglig.
Det er usikkert om det er noen særlig langtidseffekt. Behandlingen er ufarlig og uten skadevirkninger.
Andre hjelpemidler
Det finnes også ulike andre hjelpemidler for deg som lider av stressinkontinens. Du får kjøpt både bleier, spesialtruser og lakenbeskyttere. På apotek, helsesenter og i spesialforretninger for helseartikler vil du også få nyttig veiledning. Flere av hjelpemidlene gir rett til refusjon fra trygden for kjøpesummen.
Medikamentell behandling
Legemidler har ingen sentral plass i behandlingen av stressinkontinens. Tidligere forskrev legene ofte hormonbehandling med østrogen som kunne brukes enten lokalt i skjeden eller som tabletter. Nyere kunnskap trekker i tvil om østrogen hjelper, og det brukes derfor stadig mindre.
Et nytt preparat, duloksetin (Yentreve®), har vist gode effekter ved denne tilstanden. En kombinasjon av duloksetinbehandling og bekkenbunnstrening kan gi behandlingene bedre effekt enn hver for seg. Det anbefales derfor å overveie samtidig bekkenbunnstrening. Duloksetin kan ikke forskrives på blå resept og er derfor relativt kostbart for pasientene, men man kan få delvis refusjon etter folketrygdloven § 5-22.
Kirurgi
Operativ behandling har bedre og mer varige resultater enn konservativ behandling, men kirurgi har også komplikasjoner. Mange metoder er beskrevet, men kun tre er for tiden aktuelle, nemlig et bånd under midtre del av urinrøret (tensjonsfri vaginaltape, TVT), innsprøytinger av volumøkende masse rundt urinrøret (periuretral injeksjon) og mer tradisjonell operasjon (kolposuspensjon).
TVT er i dag gullstandarden for operativ behandling av stressinkontinens, og er den valgte metoden i ca. 90% av tilfellene i Norge. Et bånd føres opp bak blygdbeinet (symfysen) gjennom et lite snitt i fremre skjedevegg og legges løst under midtre del av urinrøret. Inngrepet utføres vanligvis i lokalbedøvelse, og pasienten kan reise hjem samme dag. Metoden fungerer godt, og er også egnet hos eldre. Sammenlignet med det større inngrepet (kolposuspensjon) kurerer TVT minst like mange pasienter, og inngrepet er enklere, har færre komplikasjoner og kortere rekonvalesens. I følge det norske inkontinensregisteret, ble i 2004 ca. 88% kurert for sin lekkasje med tensjonsfri vaginaltape og 92% var subjektivt fornøyd/veldig fornøyd. Oppfølgingsstudier viser at effekten ikke avtar vesentlig med tiden.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Stressinkontinens er et problem som ofte øker med årene. Ved korrekt bruk og utnyttelse av de tilgjengelige behandlingsmetodene er det mulig å helbrede, eller bedre, tilstanden hos de fleste av de som er plaget.
Vil du vite mer?
- Urgeinkontinens
- Urinskjema
- Bekkenbunnstrening Stressinkontinens - for helsepersonell
- Om urinlekkasje hos kvinner, undervisningsprogram

