Bihulene er hule luftlommer i ansiktsbena og hodeskallen. Vi skiller mellom kjeve-bihulene, panne-bihulene, og et par mindre bihuler som befinner seg ved neseroten (se figuren). De er kledd med et tynt slimhinnelag som normalt produserer en liten mengde slim som holder bihulene friske og fuktige. Bihulene er forbundet med nesehulen, og alle bihulene har en liten åpning ut til nesen. Ved infeksjoner i nese og bihuler hovner slimhinnen opp, slimet blir tykkere og seigere, og det er en risiko for at åpningen til bihulene blokkeres slik at de ikke kan dreneres. Det gir økt trykk i bihulene, noe som utløser smerte.

Bihulebetennelse er en betennelse i disse hulrommene. En bihulebetennelse blir definert som kronisk når den har vart i over 3 måneder.

Akutte bihulebetennelser skyldes spredning av bakterier eller virus fra nesen og inn i bihulene. Slik spredning skjer typisk i forbindelse med forkjølelser. Etter en slik akutt bihulebetennelse kan det lett bli liggende igjen puss i bihulene, dersom passasjen fra bihulene og ut i nesen er trang. Dette pusset kan føre til at det stadig blusser opp nye betennelser, som på sikt kan skade slimhinnene. Når dette skjer, blir motstandskraften mot nye infeksjoner dårlig, og man kommer på denne måten inn i en vond sirkel med kronisk betennelse.

Bihulebetennelse utvikles lettere hos personer hvor nesen er skjev eller skadet, eller når det foreligger polypper eller allergi som kan føre til blokkeringer av bihulene og nesen. Røyking, inklusive passiv røyking, er blant de disponerende faktorene.

Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av de typiske symptomer med vedvarende nesetetthet, og renning av slim og snørr fra nesen. Det er også vanlig med en murrende smerte i kinn og/eller panneregionen, som øker når du bøyer deg fremover.

Slim vil renne bakover i nesen og komme ned i svelget. Dette vil utløse hoste, som er mest uttalt om natta eller morgenen. Puss fra nesen vil kunne ha råtten lukt. Luktesansen vil også være dårlig, og man får ofte en ekkel smak i munnen på grunn av slimet.

Feber er typisk ved akutt bihulebetennelse, mens det ved kronisk betennelse er heller uvanlig.

Ved så langvarige plager som kronisk bihulebetennelse innebærer, vil det ofte være nødvendig å foreta røntgen eller CT-undersøkelse av bihulene for å bekrefte diagnosen og for å bedømme drenasjeforholdene i bihulene. Det kan også være aktuelt å ta enkelte blodprøver.

I de fleste tilfeller vil man forsøke å behandle betennelsen med antibiotika, som oftest en penicillinkur. En slik kur bør da vanligvis strekke seg over 2-3 uker.

Saltvannsskyllinger for å fjerne slim og annen blokkerende materie har i vitenskapelige studier vist seg å være en trygg og nyttig behandling. Det demper plagene og reduserer ofte medisinbruken. Også nesedråper og steroidspray (på resept) har lindrende effekt, men bør ikke brukes mer enn en uke om gangen.

Vedvarende plager som ikke bedres med ordinær behandling, kan gjøre det aktuelt å stikke hull på bihulene for å skylle de. Dersom nesen er skjev eller trang kan det være aktuelt med en operasjon på et senere tidspunkt. Dette kan være nødvendig dersom annen behandling ikke lykkes, eller tilstanden stadig kommer tilbake.

Kronisk bihulebetennelse kan ikke alltid helbredes, men behandling vil i høy grad kunne redusere symptomene og bedre livskvaliteten. Den beste behandlingen innebærer å påvise faktorer som bidrar til den kroniske infeksjonen hos den enkelte person og om mulig korrigere disse faktorene. De fleste behandles tilfredsstillende med medisiner, men noen trenger også kirurgi. Likevel, også etter kirurgi vil mange pasienter behøve medisiner for å kontrollere betennelsen på ubestemt tid.

Animasjon av bihulebetennelse

• Forkjølelser
• Nesepolypper
• Allergi
• CT-undersøkelse
Kronisk bihulebetennelse - for helsepersonellAkutt bihulebetennelse - for helsepersonell