På fagspråket kalles halsbyll en peritonsillær abscess. Det er en infeksjon i vevet utenfor eller rundt en av halsmandlene (tonsillene). Infeksjonen skyldes spredning av betennelse fra halsmandlene til omliggende vev.

Dette er en forholdsvis sjelden, men ikke helt uvanlig komplikasjon til en halsbetennelse. Halsbyll forekommer hos voksne og yngre, sjeldnere hos barn. Høyeste forekomst er i gruppen 20 til 40 år. Halsbyll forekommer hyppigst om vinteren på samme måte som streptokokkhalsbetennelse.

Årsaken er en betennelse som sprer seg fra halsmandlene og til vevet over der mandlene fester på ganeveggen. Denne infeksjonen sitter dypere i vevet og er vanskeligere for kroppens immunforsvar å bli kvitt enn en vanlig halsbetennelse. Det er også en fare for at infeksjonen kan spre seg ut i hulrom på halsen og forårsake alvorligere infeksjoner.

Dersom du tidligere har hatt halsbyll, ser det ut til at du lettere kan få det på ny ved senere halsbetennelser.

Tilstanden starter ofte med en vanlig halsbetennelse. Etter hvert blir smerter i hals og svelg forverret samtidig som feberen går opp og du føler deg skikkelig syk. Smerten blir etter hvert klart sterkere på den betente siden. Det blir stadig vanskeligere å svelge, du kan få vansker med å svelge spyttet og du sikler. Det kan oppstå smerter i øret på samme side. I tillegg får du dårlig ånde og grøtete stemme. Du får også økende vansker med å åpne munnen, noe som kan ende med kjevesperre, det vil si at du ikke klarer å åpne munnen mer enn på gløtt.

Tilstanden kan forverres selv etter oppstart av penicillinbehandling fordi infeksjonen alt har spredd seg til vevet overfor mandlen.

Legeintervjuet vil oftest avdekke en typisk sykehistorie med forutgående halsbetennelse.

Ved vanlig halsundersøkelse kan legen inspisere halsmandlene og se om det har utviklet seg halsbyll. Dette viser seg ved betennelse overfor mandlen med det resultat at halsmandelen og drøvelen forskyves over mot den friske siden. Et typisk tegn er at en pasient med halsbyll nesten ikke klarer å gape opp ved undersøkelsen.

Det er viktig å ta det med ro i sykdomsperioden. Ofte er du så syk at du bør holde sengen. Du kan bruke smertestillende midler som fås kjøpt uten resept.

Antibiotika gis for å utrydde infeksjonen. Dersom byllen er liten, eller det er tidlig i forløpet, kan man klare å drive infeksjonen tilbake med tablettbehandling. Det er svært viktig å fullføre kuren (7 til 10 dager). For tidlig avsluttet kur kan medføre ny oppblussing.

I mange tilfeller har infeksjonen kommet så langt at man ikke kommer utenom å stikke hull på byllen og tømme denne. En trenet allmennlege kan gjøre dette, men ofte må pasienten henvises til en øre-nese-hals-lege. Det kan være nødvendig å komme til daglige kontroller for å sikre at byllen fortsatt er åpen og tømmer seg de første dagene etter inngrepet.

De akutte plagene gir seg vanligvis få dager etter at legen har åpnet og tømt den pussfylte byllen. Antibiotikabehandling kan være effektivt alene, men må følges opp med å stikke hull på byllen dersom sykdommen utvikler seg. Vær nøye med å ta ut hele antibiotikakuren ved behandling mot halsbetennelse.

Halsbyller kan som nevnt, komme tilbake ved senere halsbetennelser. Det er derfor svært viktig at du tar kontakt med lege tidlig ved nye episoder med halsbetennelse, og at du forteller at du har hatt halsbyll før.

Får du halsbyll flere ganger, vil du bli tilrådd operasjon med fjerning av mandlene for å forebygge nye tilbakefall. Dette er et relativt vanlig inngrep. Operasjonen tar fra ½ til 1 time og foregår i full narkose. Etter at mandlene er fjernet, har man vondt i halsen og det er vanskelig å svelge. Smertene gir seg i løpet av 7-8 dager. Du må regne med 2 ukers sykemelding.

• Halsbetennelse med streptokokker
Peritonsillær abscess - for helsepersonellStreptokokktonsillitt - for helsepersonell