Hva er fobisk angst ?
Fobier eller fobisk angst går ut på at man føler en sterk redsel når man møter på en spesiell gjenstand, må utføre en spesiell aktivitet eller kommer i en bestemt situasjon. Slik angst kan fremkalles bare ved tanken på det som utløser den, og man gjør hva som helst for unngå den utløsende faktoren
Ulike fobier
Fobier deles ofte i agorafobi, sosial fobi og spesifikke fobier.
Agorafobi er angst for å gå ut eller være på visse steder der det kan være vanskelig å komme seg vekk fort - i fly, på kino, i buss, i folkemengder etc. Mennesker med slike plager kan også reagere på å være vekke hjemmefra, være borte fra noen en føler seg trygg sammen med, å kjøre bil, å gå i selskap.
Sosial fobi kjennetegnes ved at pasientene har angst for å stå frem og bli sett av andre, for at de skal bli ydmyket, latterliggjort eller dumme seg ut i andres nærvær. Spesifikke fobier kan være angst for spesielle dyr, høyder, torden, mørke, trange rom, tannleger, blod og så videre.
Hvis pasienter som lider av fobisk angst utsettes for den de er redde for, kan de få dramatiske anfall med hjertebank, pustevansker og besvimelsesanfall. Andre får svette, blir stive i kroppen, eller får magesmerter, oppkast og løs avføring. Rødming, skjelving på hendene, kvalme eller trang til å late vannet ses ofte ved sosial fobi. De fleste kan angi nøyaktig hva som utløste angsten, og de vil være veldig påpasselige med å sørge for at de ikke blir utsatt for disse tingene.
Det er mange som lider av fobier, totalt 12-15% av befolkningen. I en undersøkelse fant man at agorafobier utgjør 5,6%, sosial fobi 2,7% og spesifikke fobier 4,6%. I løpet av livet vil 20-30% utvikle en eller annen fobi. Forekomsten av fobiske lidelser er høyere hos kvinner og de debuterer ofte i alderen 12-16 år.
Hva forårsaker fobisk angst?
Man kan sjelden peke på en bestemt årsak til at man utvikler fobier, og vanligvis dreier det seg om så vel biologiske forhold, adferdsmessige forhold og forhold som har med arv og oppvekstmiljø å gjøre.
Hvis en har vært utsatt for noe forferdelig i en situasjon, vil man stå i fare for å utvikle en fobi for ting som har forbindelse med denne situasjonen. En kan også læres opp til å utvikle bestemte fobier, hvis man ser at mor eller far reagerer svært sterkt på enkelte ting.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Her er det nok med en grundig samtale med pasienten hvor man avdekker situasjonen(e) som utløser angsten, og hvordan det oppleves for pasienten. Det kan være nyttig å observere pasienten mens det fobiske anfallet utløses og pågår, men det er sjelden nødvendig.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å redusere den fobiske angsten og å redusere pasientens handikapp. Ved kroniske og invalidiserende tilstander kan antidepressiver forsøkes, eks. Aurorix®, Cipramil®, Nycoflox®, Seroxat® eller Zoloft®. Benzodiazepiner er ikke aktuelle som behandling ved fobi. For personer som plages med "lampefeber" (talere, musikere, lærere), kan en liten dose med betablokker (hjertemedisin) brukes.
Det som kalles eksponeringsterapi er den mest effektive behandlingsformen ved fobier. Hensikten med denne terapien er å få pasienten til å gå inn i de fobiske situasjonene og gradvis overbevise seg selv om at det ikke er så ille som man hadde trodd, og at det faktisk er mulig å slappe av i situasjonen.
Hvordan er langtidsutsiktene ?
For barn og ungdom kan fobien være forbigående, men hos voksne er den vanligvis kronisk. En del pasienter kan bli kvitt sin fobi ved hjelp av eksponeringsterapi, mens andre trenger medikamentell behandling med antidepressiver i lang tid som forebyggende terapi. Agorafobi er ofte en kronisk lidelse som går i bølger. Også ved sosiale fobier og enkle fobier synes forløpet å være kronisk.
Pasientorganisasjoner
- Angstringen Norge
- Mental Helse Norge
- "Bare angst"-grupper i de større byene
Vil du vite mer?
-
Fobiske lidelser - for helsepersonellSosial fobi - for helsepersonell
- Benzodiazepiner
- SSRI-preparater Betablokker - for helsepersonell
- Mental Helse Norge
