Kognitiv terapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot hva du tenker om deg selv og dine vanskeligheter. Ved å forsøke å forandre de ofte negative tankene du har, til å tenke mer positivt, kan det hjelpe deg til å få bedre kontroll over angsten din. Stress og bekymringer kan medføre både fysiske og psykiske symptomer, og oppøving i å mestre disse situasjonene er derfor viktig.

Mennesker med angst tenker ofte veldig negativt om seg selv. De føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Mennesker som har angst, har også mange tanker om seg selv som forsterker angsten. De unngår situasjoner fordi de tenker at da får de sikkert angst, og de tenker også at de er mindre flinke enn andre.

En kognitiv terapeut kan hjelpe deg på ulike måter. Vanligvis samarbeider terapeuten og pasienten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene, med utgangspunkt i positive sider og ferdigheter du har som er blitt helt bort i alt det negative. Du prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, slik at du f.eks. kan mestre vanskelige situasjoner og dermed få høyere tanker om deg selv. De negative tankene du har om deg selv idag, kan ofte ha rot i tidligere opplevelser, og kognitiv terapi kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker du har opplevd tidligere.

Kognitive teknikker har dokumentert effekt, også i eldre aldersgrupper.

Et dilemma i Norge er at få leger behersker kognitiv behandling. Det er dessuten mangel på psykologer som kan tilby slik behandling.

Antidepressiva brukes vanligvis til å behandle depresjon. Men en del antidepressiva kan også hjelpe mennesker med angst. Samtidige depressive trekk eller kronifisering øker indikasjonen for bruk av antidepressiver. Slike preparater er i dag sammen med buspiron førstevalget dersom du får medikamentell behandling. Ulike typer antidepressiva hjelper. Dog er det slik at det tar gjerne 2-4 uker før virkningen setter inn. Fordelen med disse preparatene er at de sjelden er vanedannende.

Benzodiazepiner virker godt på de kroppslige angstsymptomene, men bør ikke brukes kontinuerlig. Holdningen i dag er at dette først og fremst er nødbehandling og ikke noe du bør bruke fast. Siden tilstanden oftest er langvarig, blir langtidsbehandling aktuelt, og da er avhengighetsutvikling en bekymring. Langtidsbehandling bør helst skje i samarbeid med psykiater.

Dette er medisiner som vanligvis brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesykdom. De kan imidlertid lindre en del av de fysiske plagene ved angst, som svetting, skjelving, rødming, hjertebank.

Nylig har man funnet at pregabalin har effekt på linje med benzodiazepiner og venlafaxin. Den angstdempende effekten synes å inntre etter ca. en ukes behandling, og preparatet virker både på psykiske og kroppslige angstssymptomer.

De fleste metoder med alternativ medisin mangler dokumentert effekt ved angsttilstander. Det er noe støtte for at akupunktur, massasje (bare hos barn), autogen terapi, biblioterapi, danse- og bevegelsesterapi, meditasjon, musikk og avslappingsterapi kan være nyttig. Urtepreparater og homeopati mangler dokumentasjon på effekt.