Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

• Økt motorisk spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger
• Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
• Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner ("frittflytende angst"). Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke

Lidelsen debuterer ofte gradvis i slutten av tenårene, og er vanligere hos kvinner.

Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.

Depresjon, panikklidelse og sosial fobi (frykt for å bli gransket av andre mennesker) må utelukkes. De karakteristiske symptomene må være tilstede, og man må avklare om det foreligger en vedvarende nervøs legning.

Klargjøring av en del andre livsstilsvaner kan ha betydning både for diagnostikk og behandling - røyking, alkoholbruk, inntak av vanedannende medikamenter, søvn, døgnrytme, familie- og arbeidssituasjon. Tidlig i sykdomsforløpet vil legen utføre en generell kroppsundersøkelse for å utelukke underliggende sykdom. Såfremt ikke sykdomsbildet endrer seg påfallende, er det liten grunn til stadig å gjenta slike undersøkelser ved senere oppblussinger av angsten.

Hensikten med behandlingen er at pasienten skal få bedre innsikt i tilstanden, samt å bidra til å få bedre kontroll over angsten.

Medikamentell behandling bør begrenses til spesielt utsatte situasjoner, eller til fast bruk i en begrenset periode med økt psykisk belastning. Ikke-medikamentell behandling bør prøves for medikamentell behandling iverksettes. Benzodiazepiner, antidepressiver og buspiron har alle effekt. Antidepressiver ("lykkepiller") er særlig aktuelle hvis det også foreligger depresjon og panikklidelse. Antidepressiver virker først etter 2-4 uker.

Kognitiv terapi har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi eller medikamentell behandling. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan også anbefales. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange. Slik behandling innebærer øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan pasienten hjelpes til å utvikle mestringsstrategier for ulike situasjoner.

Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre samtidige psykiatriske lidelser er mer plaget, søker oftere hjelp og har dårligere respons på behandling. Spontan bedring er sjelden.

• Mental Helse Norge, Pb. 298, 3701 Skien, telefon: 35 53 43 70, faks: 35 53 09 30, Døgnåpent hjelpetelefon: 810 30 030
• Angstringen, Morellsvei 9, 0487 Oslo, telefon 22 22 35 30, e-post: angstringen@angstringen.no, http://www.angstringen.no/
• "Bare angst"-grupper i de større byene

• Ulike angsttilstander, en oversikt
• Generalisert angstlidelse, en oversikt
• Generalisert angstlidelse, forekomst
• Generalisert angstlidelse, symptomer og tegn
• Generalisert angstlidelse, diagnostikk
• Generalisert angstlidelse, behandling
• Generalisert angstlidelse, prognose
• Generalisert angstlidelse, årsaker
• Sosial fobi
• Antidepressiva
• Benzodiazepiner
• Forhøyet stoffskifte
• Depresjon
• Panikklidelse
• Sosial fobi
Generalisert angstlidelse - for helsepersonell
• Mental Helse Norge
• Angstringen Norge