Formålet med behandling
Behandlingen skal redusere din sykdomsfølelse og øke lysten på livet. Formålet er også å forebygge at du blir syk igjen. Samtidig er det ønskelig at behandlingen gir deg minst mulig ubehag og plager.
Siden det ikke finnes noen direkte test på depresjon, vil legen bruke andre mål på om du blir bedre eller verre. Hvor sterke synes du eller behandleren at symptomene dine er? Hvor godt fungerer du sammen med andre mennesker? Hvor høyt skårer du på et livskvalitetsskjema? Hvordan går det på jobben/ i hjemmet/ på skolen? Har du selvmordstanker? Har du ubehag av behandlingen?
Hvilke behandlinger er aktuelle?
De beste behandlingene mot depresjon er ulike former for psykologisk behandling, antidepressive medikamenter, og for noen elektrosjokk-behandling. Det er ikke så store forskjeller mellom disse behandlingene når det gjelder effekt på lindring av symptomer, selv om behandlingsformene er vidt forskjellige. Alle behandlingene har sine ulemper. Psykologisk behandling er ofte tidkrevende, og er ikke alltid tilgjengelig. Antidepressiver har bivirkninger, elektrosjokk-behandling kan ha et negativt ry og medfører bivirkninger.
Alle med depresjon anbefales psykologisk behandling i form av psykisk og sosial støtte, og eventuelt strukturert samtalebehandling. Ved mild depresjon kan dette være den eneste behandlingen som behøves.
Urteekstrakt av Johannesurt brukes en del i noen land i Europa. Det er vist å ha en gunstig effekt, like god som antidepressiver, ved milde og moderate former for depresjon. Ved alvorlig depresjon er effekten mer usikker, og sannsynligvis dårligere enn antidepressiver.
Antidepressiver
Hovedgruppene betegnes trisykliske antidepressiva (TCA), selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), monoamino-oksidase hemmere (MAOI) og andre (f.eks. mianserin og bupropion).
Hvordan kan de hjelpe?
Hos personer under 65 år kan antidepressiver hjelpe mot alle typer depresjon, fra milde til alvorlige former. Alle hovedtypene antidepressiver har omtrent den samme gode effekten, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat men ikke med en annen. For eldre personer med mild til moderat depresjon er det vist at SSRI og bupropion kan redusere plagene, men effekten synes å være beskjeden.
Uansett alder så kan det ta mer enn seks uker før du merker virkning av disse medikamentene, men bivirkningene kan komme tidligere! Det er viktig at du ikke stanser behandlingen for tidlig. Vanligvis bør du ta disse medisinene i minst fire til seks måneder. Deretter vil legen gradvis redusere dosen for å se om du forblir frisk på lavere dose, eller om du kan slutte helt med medisin.
Forskning har ikke kunnet vise noen svært god effekt av SSRI, og det finnes studier som betviler effekten. Jo alvorligere depresjon, jo større sannsynlighet er det for effekt.
Hvordan virker de?
Antidepressiver påvirker kjemiske stoffer som kalles nevrotransmittere, det er såkalte signalstoffer som bringer beskjeder fra hjernecelle til hjernecelle. Medikamentene øker mengden av signalstoffene serotonin og noradrenalin i hjernen, noe som i sin tur gradvis forandrer cellene og hvordan de oppfører seg. Men det kan altså ta flere uker før man merker at de påvirker stemningsleiet. Ulempen er at disse medikamentene kan påvirke også andre nerveceller, og utløse bivirkninger. TCA og MAOI har en tendens til å gi forstoppelse, tørr munn, døsighet og andre forandringer. SSRI har noe færre bivirkninger. Men også de kan gi ubehag som mageplager, nervøsitet, vektøkning og seksuelle problemer.
Kognitiv behandling
Kognitiv terapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot hva du tenker om deg selv og dine vanskeligheter. Ved å forsøke å forandre de negative tankene du har, kan du hjelpes til å få bedre kontroll over depresjonen din.
Deprimerte mennesker tenker ofte veldig negativt om seg selv. De føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Mennesker som er deprimerte, har også mange tanker om seg selv som forsterker depresjonen og fører til isolasjon.
En kognitiv terapeut kan hjelpe deg på ulike måter. Vanligvis samarbeider terapeuten og pasienten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene. Du prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, slik at du f.eks. kan mestre vanskelige situasjoner og dermed styrke selvtilliten. De negative tankene du har om deg selv idag, kan ofte ha rot i tidligere opplevelser, og kognitiv terapi kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker du har opplevd tidligere.
Et dilemma i Norge er at få leger behersker kognitiv behandling. Det er dessuten mangel på psykologer som kan tilby slik behandling.
Elektrosjokk behandling
Elektrosjokk behandling reserveres for personer med alvorlig depresjon som ikke har hatt nytte av annen behandling. Det er den mest effektive korttids-behandlingen ved alvorlige depresjoner og regnes som en trygg behandling, men med bivirkninger. Behandling med elektrosjokk er ressurskrevende. Pasienten må i narkose, noe som alltid representerer en risiko. Bivirkninger er at mange opplever hukommelsesproblemer og konsentrasjonsvansker i tiden etter behandlingen.
Elektrosjokk behandling krever samtykke av pasient eller pårørende. Det gis færre behandlingsserier enn tidligere, og det settes strøm bare på deler av hjernen. Behandlingen har høy pasienttilfredshet. I en norsk studie mente 75% at de hadde nytte av behandlingen, og i en amerikansk studie anga ni av ti pasienter at de var glad for at de hadde valgt elektrosjokk behandling.
Hva er elektrosjokkbehandling?
Det er en serie av elektriske støt gjennom hjernen fra elektroder som festes på hodet. Behandlingen foregår under narkose, og støtene (sjokkene) forårsaker et kortvarig krampeanfall. Det er en omdiskutert behandlingsform, dels på grunn av måten behandlingen gis på, dels fordi den tidligere ble gitt uriktig, og dels fordi den kan gi bivirkninger. Behandlingen gis kun når psykologisk behandling eller medikamentell behandling har vært mislykket, eller når en pasient er så syk at rask behandling er nødvendig; det kan for eksempel være ved overhengende fare for selvmord eller når pasienten nekter å ta til seg føde.
Hvordan virker behandlingen?
Elektrosjokk behandling er et eksempel på en behandling som vi ikke vet nøyaktig hvordan virker. Hovedteoriene er at de elektriske sjokkene påvirker hjernens nettverk av signalbaner og forandrer måten noen av hjernecellene overfører signaler til andre celler på. Sjokkene synes å øke mengden kjemiske stoffer som overfører disse signalene mellom nervene.
Hva er ulempene?
Den viktigste bivirkningen er at hukommelsen kan bli svekket. Du kan få problem med å huske hendelser og kjenne igjen ord. Lagring av nye minner kan også være vanskelig. Denne virkningen synes å vare i noen få uker, noen ganger opptil måneder. Konsentrasjonsevnen kan også svekkes etter elektrosjokkbehandling.
Interpersonlig behandling
Denne formen for psykoterapi har som mål å bedre pasientens sosiale kontakt og funksjon. Den brukes ved mild til moderat depresjon.
Hva er det?
Behandlingen er basert på forestillingen om at depresjon ofte er et resultat av opprivende livshendelser - i sær ekteskapelige konflikter - og at bedre sosial støtte synes å redusere risikoen for depresjon. Behandlingen er tenkt å bidra til at du blir raskere frisk gjennom å mildne eventuelle personlige problemer. Vanligvis har du time til terapeuten ukentlig i tre til fire måneder, men det kan variere.
Hvordan virker behandlingen?
Man mener behandlingen endrer måten hjernen fungerer på. Hver form for psykoterapi er basert på sin egen teori. Men i hovedsak er ideen at hvis du kan endre tankene dine og måten du reagerer på, så kan du også bedre humøret ditt.
Behandlingen synes ikke å ha noen bivirkninger. Den største ulempen er at behandlingen er lite tilgjengelig, det er få terapeuter som tilbyr denne formen for behandling.
Lysbehanding
Lysbehandling er førstevalg ved vinterdepresjoner, dvs. depresjoner som kommer tilbake om vinteren. Det behandles da i minimum 30 minutter daglig i 1-2 uker, med lysintensitet på 10.000 lux. De fleste bør ta behandlingen om morgenen, det gjelder spesielt de som sover lenge utover morgenen. Lysbehandlingen kan kombineres med medikamenter og psykoterapi. Det er usikkerhet angående vedlikeholdsbehandling, de fleste må bruke noen grad av lysbehandling gjennom vinteren.
Andre behandlinger
Ved alvorlig depresjon prøver man i de fleste tilfeller å kombinere medikamentell og psykologisk behandling, dvs. kognitiv eller interpersonlig behandling. Det er gode vitenskapelige bevis for at slik kombinasjonsbehandling er bedre enn behandlingene hver for seg ved alvorlig depresjon.
Fysisk trening er vist å kunne hjelpe, alene eller som tillegg til annen behandling. Den antidepressive effekten av behandlingen kan la vente på seg; det er derfor viktig å ikke miste troen for raskt.
