Spiseforstyrrelser er karakterisert ved en sykelig opptatthet av vekt som kan føre til alvorlige forstyrrelser i spising og andre atferder. Disse forstyrrelsene omfatter anoreksi, bulimi og sykelig overspising.

Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/ bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand.

Overspising har vært lite gjenstand for forskning, slik at vår kunnskap om tilstanden er forholdsvis begrenset.

Tilstanden er karakterisert ved hyppige episoder med raskt inntak av store mengder mat, overspising, uten kontroll over matinntaket og uten at du kaster opp (som ved bulimi). Slik episodisk overspising oppstår klart hyppigere blant personer som spiser mye i utgangspunktet.

Sykelig overspising forekommer hos 2-3%, men i løpet av livet kan opptil 10% oppleve perioder med slike plager. Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, men ca. 25% av de med tilstanden er menn. Overspising som medisinsk problem, rammer eldre aldersgrupper enn de andre spiseforstyrrelsene, og tilstanden synes å opptre hyppigst i 40-årene. Vi regner at 5-10% av de overvektige lider av sykelig overspising.

Typiske symptomer og tegn på overspising er:

• Tilbakevendende - minst to ganger i uken - episoder med tvangsmessig overspising som ikke etterfølges av brekninger
• Manglende kontroll over spiseatferden
• Følelse av skam og skyld

Det sykelige med tilstanden er selve spiseatferden, utløsende psykologiske motiver, tap av kontroll og utvikling av overvekt. Tapet av kontroll over matinntaket, overspisingen, har vært sett på som et forsøk på å mestre stress og følelsesmessige problemer. Svært lite er imidlertid kjent om årsak, sykdomsutvikling og sammenheng med overvekt.

I mange tilfeller av sykelig overspising foreligger disponerende psykiatriske lidelser som depresjon, rus, angst og personlighetsforstyrrelser.

Den vanligste komplikasjonen til, eller følgen av, overspising er overvekt. Sammen med overvekten er det også andre tilstander som kan utvikle seg, som forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol, hjertesykdom, type-2 diabetes, belastningsplager fra leddene og gallesteinssykdom.

Behandlingen rettes både mot å oppnå vektreduksjon og få ned hyppigheten av overspising. Det viktigste er det du gjør selv, men det finnes også ulike former for psykoterapi som kan være til hjelp hvis du selv og fastlegen ikke kommer til målet med behandlingen.

Det viktigste er at du innfører faste mat- og spisevaner som motvirker overspising, og som hjelper deg til å stabilisere og eventuelt redusere vekten.

Muligens vil behandling med moderne antidepressiver (SSRI) være til nytte i de tilfellene behandlingen bør underbygges med støttetiltak. Eventuelle psykoterapeutiske tiltak retter seg mot å endre din spiseatferd.

Lite er kjent om det naturlige forløpet av tilstanden. Det finnes ikke oppfølgingsstudier over lang tid. Men på kort sikt ser det ut til at mange gjenvinner kontrollen over spisingen. Tilbakefall synes å kunne komme i perioder med stress og psykisk belastning. Det er derfor viktig å være spesielt på vakt mot "utglidninger" i spisevanene i slike perioder.

• Anoreksi
• Bulimi
• Forhøyet blodtrykk
• Forhøyet kolesterol
• Hjertesykdom
• Type-2 diabetes
• Belastningsplager fra leddene
• Gallesteinssykdom
• SSRI (medikamentell behandling av depresjon)
Sykelig overspising - for helsepersonell