Hva er selvmord og selvmordsforsøk ?
Selvmord er en handling som er planlagt og utført på en sånn måte at man er sikker på at man kommer til å dø av det. Selvmordsforsøk er en handling uten dødelig utgang, der en med vilje inntar en overdose medisin eller lignende, eller gjør noe annet som er dødelig hvis andre ikke griper inn.
En del personer befinner seg i spesiell selvmordsfare
- Personer som har mistet en nær venn, kjæreste, samboer, ektefelle eller et barn.
- Misbrukere av tabletter, alkohol eller narkotika
- Dypt deprimerte
- Schizofrene (schizofreni er en sykdom som blant annet kan føre med seg skremmende hallusinasjoner og alvorlige vrangforestillinger).
- Nære venner eller pårørende av personer som har begått selvmord
- Personer som tidligere har gjort selvmordsforsøk, og pasienter med en alvorlig kroppslig sykdom
- Arbeidsledige, fattige, ensomme og eldre uten nær kontakt med sin familie.
En del forhold taler mot selvmord
- Følelsemessig engasjement overfor personer eller saker
- Hvis man har etiske og moralske motforestillinger omkring det å begå selvmord
- Hvis man har ansvar for barn
- Tanker og planer for fremtiden
- Personen søker og ønsker hjelp
Forekomst
15 pr 100.000 innbyggere begår selvmord i Norge på et år. Det er flere enn noen gang før. Selvmord er tre ganger så vanlig hos menn som hos kvinner. Man antar at i tillegg til de registrerte selvmordene, finnes ca 25% som mørketall. Det dreier seg da om plutselige dødsfall hos personer som bruker medisiner, eldre og ensomme, og i form av ulykker som egentlig er selvmord. Menn velger oftere voldsomme metoder som skyting, henging og drukning. Kvinner velger oftere overdoser og selvpåførte kutt (oftest håndledd). Kvinner har flere selvmordsforsøk enn menn, mens menn på sin side "lykkes" oftere i forsøk på å ta sitt eget liv.
Hva forårsaker selvmordsforsøk?
Kanskje er de som prøver å prøver å ta livet av seg, mer impulsive fra naturens side enn andre. Sosiale og psykologiske faktorer er også selvfølgelig viktige, og psykiske lidelser er en risikofaktor. Psykiatriske pasienter har som gruppe økt risiko. Særlig er risikoen økt den første tiden etter utskrivelse fra psykiatrisk avdeling. Personer som tidligere har utført selvmordsforsøk, har også økt risiko.
Alkoholikere, stoffmisbrukere, AIDS-pasienter, fanger, og en del yrkeskategorier har alle økt risiko. Enslige og sosialt isolerte er mer utsatt. Selvmordstanker og -planer, meddelelser om selvmord, selvmordsforsøk, og umiddelbare tap eller problemer av en eller annen art, er andre risikofaktorer.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Diagnosen gir seg selv ved selvmordsforsøk ved at pasienten forteller hva som er skjedd, eller at tegnene på forsøket er åpenbare for legen. En selvmordstrussel kan aldri neglisjeres, og det er viktig å kartlegge risikogrupper.
En viktig del av legeundersøkelsen er en vurdering av depresjonen. Vurdering av depresjon og selvmordsfare gjøres ved intervju, og eventuelt ved hjelp av forskjellige måleskjemaer. Det kan også være aktuelt for å finne ut om det foreligger alvorlig sinnsykdom gjennom intervju og opplysninger fra omgivelsene. Finner man vrangforestillinger, hallusinasjoner og forvirring kan det tyde på at pasienten har en sinnsykdom. Undersøkelse av kroppslig sykdom er også viktig, fordi alvorlige, smertefulle og kroniske lidelser utgjør en stor risiko.
Hvordan behandles tilstanden?
Personer som har utført selvmordsforsøk eller har aktive selvmordsplaner bør få kontakt med sosialtjenesten eller spesielle selvmordsforebyggende team
Samtaler med primærlegen inngår gjerne som et element i behandlingen. Også pårørende har behov for støtte og hjelp, jfr. nedenfor.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Tidligere selvmordsforsøk er forbundet med en 10-30 høyere risiko for senere selvmord enn for normalbefolkningen. Statistikk viser at inntil 20% vil gjøre nye selvmordsforsøk.
Hva med de etterlatte?
Selvmord er avslutningen av en lang og smertefull prosess. Den som velger å ta sitt liv, har hatt det vondt lenge. Smerten ble for tung å bære. Dette formidles vanligvis på forskjellige måter til familie og nære venner og kolleger. De etterlatte opplever derfor både savn og vanskelige følelser knyttet til bevisstheten om lidelsen som lå til grunn for selvmordet. Selvmord er derfor en potensielt traumatiserende hendelse for de etterlatte. Helsetjenesten er i økende grad blitt klar over betydningen av å sette inn psykologiske tiltak etter traumatiske hendelser, særlig når det dreier seg om katastrofer som berører mange. Hendelser som oppleves som katastrofale for den enkelte eller for en familie, slik som selvmord, kan være vel så vanskelig å bearbeide, blant annet som følge av mindre støtte, oppmerksomhet og fellesskap. I en del tilfeller kan etterlatte oppleve at de blir isolert og sett ned på.
Pasientorganisasjon
Vil du vite mer?
-
Selvmord og selvmordforsøk - for helsepersonell
