Illustrasjonsfoto

Det er viktig å skille mellom vanlig angst og sykelig angst. Frykt, redsel og angst kan være normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige. Ved siden av den psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til at deler av det selvstyrte nervesystemet reagerer og kan utløse en lang rekke kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, svimmelhet, mageplager og så videre.

Sykelig angst er preget av at angstsymptomene utløses lettere enn vanlig, og det er ofte tydelig at angsten er overdreven og urimelig. Skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker er typisk. Dessuten en frykt for at man er i ferd med å bli gal eller dø, eller at man skal få nye anfall. Angst er en utbredt lidelse, og i norsk allmennpraksis registreres angst så ofte som i 3-5 % av pasientkontaktene. Man regner med at minst hver tiende kvinne eller mann rammes en gang i livet av en angsttilstand.

Angsttyper

Det går ikke an å sette fingeren på én enkelt ting som forårsaker angst, og de årsakene man vet om varierer en del avhengig av hvilken type angst en har. Sentralt er det likevel at pasienten har begynt å tenke på lite hensiktsmessige måter slik at ufarlige kroppsfornemmelser tolkes som farlige, og utløser angst. Man vet også at det forekommer forstyrrelser i såkalte signalstoffer i hjernen. Mange medikamenter som endrer mengden av disse signalstoffene, lindrer også angst.

Fobier kan oppstå hos mennesker som har opplevd noe ubehagelig i en bestemt sammenheng. Bare det å bli utsatt for den samme situasjonen en gang til (for eksempel å føle seg innesperret i et trangt rom), er nok til å utløse angst.

Skulle en fra barndommen av ha blitt hardt straffet for å ha bestemte følelser, vil man i voksen alder kunne oppleve angst i forbindelse med at lignende følelser eller drifter trenger seg på.

Det viktigste for legen er at pasienten forteller om hvilke plager han har, slik at han kan få et bilde av den såkalte sykehistorien. Bestemte hendelser i sykehistorien vil for legen være nok til å stille diagnosen.

Det er viktig å kartlegge om angsten er vedvarende, med generell engstelse, bekymringstendens, anspenthet og muskelspenninger, som kan tyde på generalisert angst. Forekomst av angstanfall med høy intensitet og kort varighet (noen få minutter) tyder på panikkangst. Angst forbundet med tanken på en person, et sted, eller ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr, tyder på fobisk angst.

Hyperventilasjonsanfall, det vil si at man puster for kraftig og for mye på grunn av at man føler man ikke får nok luft, kan forekomme ved alle typer angst, men er vanligst ved fobisk angst og panikkangst.

Mange har kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, skjelvinger, munntørrhet, kvalme, smerter og muskelstramminger. Måling av blodtrykk, lytting på hjerte og lunger og undersøkelse av buk og muskulatur, ev. av nervesystemet kan være nødvendig.

Gjentatte kroppsundersøkelser er vanligvis unødvendig når de samme symptomene oppstår ved liknende senere episoder, og tidligere kroppsundersøkelse var normal.

Behandlingens hensikt er at du skal få kontroll over angsten ved å lære deg teknikker som gjør at du får bedre kontroll over de situasjonene som gir angst.

Medikamenter av typen benzodiazepiner (kjent som bl.a. Valium^® og Vival^®), er i dag kun aktuelle for generell angst, og i noen spesielle tilfeller av alvorlig panikkangst. De er svært vanedannende, og avhengigheten kan bli et større problem enn angsten.

Betablokker (hjerte-kar medisin som hindrer hjertet i å slå fort) kan ha effekt for personer som er plaget av "lampefeber" (talere, musikere, lærere). Antidepressiva ("lykkepiller") har god effekt på en del typer av angst.

Samtalebehandling med generell informasjon om tilstanden er ofte nyttig. Forskjellige former for psykoterapi har god effekt mot angsttilstander. Atferdsbehandling (kognitiv behandling) går ut på å avdekke uhensiktsmessige tankemønstre og endre disse. F.eks. kan en bli bevisstgjort om egen tendens til å reagere med angst så snart en kjenner helt ufarlige kroppslige symptomer. Eksponeringsbehandling ved fobier går ut på gradvis å utsette pasienten for det han er redd for. På denne måten vil den ubegrunnede frykten for det aktuelle objektet etter hvert forsvinne.

Spesifikke fobier kan ha god prognose ved behandling. De øvrige fobiene har oftest et kronisk og tilbakevendende preg. Generalisert angst og panikkangst har oftest også et kronisk og svingende forløp. Posttraumatisk stresslidelse bedres ofte over tid.

• Mental Helse Norge, Pb. 298, 3701 Skien, telefon: 35 53 43 70, faks: 35 53 09 30, Døgnåpent hjelpetelefon: 810 30 030, http://www.mentalhelse.no/
• Angstringen, Morellsvei 9, 0487 Oslo, telefon 22 22 35 30, e-post: angstringen@angstringen.no

• Generalisert angstlidelse, en oversikt
• Generalisert angstlidelse, symptomer og tegn
• Generalisert angstlidelse, forekomst
• Generalisert angstlidelse, årsaker
• Generalisert angstlidelse, diagnostikk
• Generalisert angstlidelse, behandling
• Generalisert angstlidelse, prognose
• Hva er angst?
Angst, symptom - for helsepersonell Generalisert angstlidelse - for helsepersonell
• Panikkangst
• Fobier
• Generalisert angstlidelse
• Posttraumatisk stressforstyrrelse
• Depresjon
• Stoff
• Alkoholmisbruk
• Schizofreni
• Benzodiazepiner
• Betablokker
• Antidepressiva
• Angstringen Norge
• Mental Helse Norge

Fakta

• Det skilles mellom vanlig angst og sykelig angst.
• Frykt, redsel og angst kan være normale reaksjoner.
• Sykelig angst er preget av at angstsymptomene utløses lettere enn vanlig, ofte er angsten overdreven og urimelig.
• Skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet og pustevansker er typisk.
• Det finnes en rekke ulike angsttyper, f.eks; panikkangst, fobier, generalisert angstlidelse, posttraumatisk stressforstyrrelse.
• Det er ikke én enkelt ting som forårsaker angst.
• De årsakene man vet om varierer en del avhengig av hvilken type angst en har.
• Behandlingens hensikt er å oppnå egenkontroll over angsten, gjennom teknikker som gjør at du får bedre kontroll over angstsituasjonene.