I mer enn 30 år har man vært klar over at medisiner ofte kan ha en svært god effekt ved alvorlige depresjoner. Problemet ved behandlingen var at bivirkningene ved slik behandling var plagsomme. Ved svært alvorlige depresjoner kunne man tåle bivirkninger, men ved lettere depresjoner ble bivirkningene i mange tilfeller mer plagsomme enn sykdommen, og førte ofte til at behandlingen ble avsluttet før den rakk å virke.

Erkjennelsen av at selv alvorlige depresjoner helt kunne kureres med medisiner var en av årsakene til at man lenge har hatt mistanke om at depresjon helt eller delvis kan være utløst av kjemiske forandringer i hjernen. Etter hvert har forskningen vist at det hos deprimerte pasienter er for liten mengde av noen av de stoffene som overfører impulser fra en nervecelle til den neste. Det mest sentrale av disse stoffene er serotonin. Når det mangler serotonin rundt nervene i hjernen får man de typiske symptomene på depresjon med tristhet, motløshet, manglende initiativ, nedsatt appetitt og søvnvansker.

I de nye medikamentene mot depresjon har man greidd å skreddersy effekten slik at de virker på serotonin-nivået i hjernen uten å virke på alle de andre stoffene som også er viktige for normal hjernefunksjon. På denne måten oppnår man den effekten man ønsker uten alle de ubehagelige bivirkningene.

Medisinene, som kalles SSRI, sørger for at serotonin holder seg rundt nerveendene uten å bli tatt opp i selve nervecellen. På den måten oppnår man høyere konsentrasjon av dette stoffet utenfor cellene, der man har mest bruk for det.

Vanligvis starter man med full dose fra første dag. Dersom man får bivirkninger, eller har opplevd bivirkninger av lignende medisiner før, kan det være fornuftig å starte med halv eller kvart dose og trappe langsomt opp. I de fleste tilfeller vil man allerede etter en knapp ukes behandling merke bedring av symptomene, men bedring kan i noen tilfeller inntre først etter opptil 6 uker.

Dersom symptomene bedres, eller blir helt borte, anbefales vanligvis behandling med samme dose i minst 6 måneder for å stabilisere tilstanden.

Dersom det ikke er effekt av behandlingen bør en ikke øke dosen på egen hånd, men dette kan man i noen tilfeller gjøre i samråd med lege.

Forskningen om nytten av SSRI har gitt sprikende resultater. Det synes å være klart at sannsynligheten for god effekt øker med alvorlighetsgraden av depresjon.

Bivirkninger forekommer, men oftest beskjedent.

Kvalme er mest vanlig og forekommer hos 20-30%. Kvalmen er moderat og så godt som alltid forbigående, forsvinner etter 2-4 uker. Løs mage er også en vanlig bivirkning de første ukene.

Hos en del pasienter fører medikamentene til manglende evne til eller forsinket orgasme. Også denne plagen bedres vanligvis etter en tids behandling. Hos menn som plages med for tidlig utløsning kan dette være en gunstig effekt.

Hos pasienter som plages med mye angst kan angsten øke i starten av behandlingen. Hos slike personer anbefaler en å starte forsiktig med små doser og gradvis trappe opp.

Det er også rapportert søvnforstyrrelser av behandlingen, men de fleste opplever bedring av søvnen på grunn av bedring av depresjonen.

Dersom man opplever bivirkninger ved et preparat men ønsker å fortsette med medisiner, kan man i samråd med legen forsøke et av de andre preparatene innen gruppen. Bivirkningene varierer individuelt og mellom preparater. Dosereduksjon kan også dempe bivirkninger.

Mange er redd for avhengighet ved bruk av nervemedisiner. Medikamentene som brukes ved depresjoner gir ingen ruseffekt eller umiddelbar lykkefølelse, og heller ikke avhengighet (derfor er tilnavnet lykkepiller misvisende). Derimot kan man oppleve ubehag når man slutter med medisinene. Mange beskriver en følelse av elektriske støt i hodet, andre blir svimmel og psykisk urolig. Dette kan være skremmende dersom man ikke vet om det. Denne bivirkningen kan man unngå eller betydelig redusere ved å trappe langsomt ned dosene når man slutter.

Mye god forskning viser at effekten av medikamentell behandling av depresjoner er minst like god som samtalebehandling. Det anbefales likevel at behandlingene kombineres dersom det er mulighet for det.

Hos pasienter som ikke ønsker medisiner, eller som opplever plagsomme og vedvarende bivirkninger, bør selvsagt samtalebehandling være første valg.

• Antidepressiver