Ordet schizofreni betyr opprinnelig et sinn som er gått i oppløsning, eller har "sprukket", likt en vase som faller i gulvet. Schizofreni er per definisjon et syndrom, det vil si en samling av ulike sykdomstrekk og ingen klart avgrenset sykdomstilstand.

Hyppige symptomer er vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, hallusinasjoner, språklige forstyrrelser, forstyrrelser i jeg-funksjon, "stiv" (kataton) adferd og såkalte negative symptomer.

Årsakene til schizofreni er ikke klarlagt. Forholdet mellom arv og miljø er gjenstand for intens forskning. Forløpet ved schizofreni varierer. Om lag 25% har kun én sykdomsepisode, mens 25% får et kronisk, livslangt forløp. De resterende 50% har et forløp mellom disse to ytterpunkter.

Forekomsten av schizofreni varierer fra land til land og mellom ulike deler av verden. Livstidsrisikoen for å få schizofreni varierer mellom 0,3% til ca. 1%. I en befolkning på 1000 personer vil det være 3-5 personer med schizofreni. Tilstanden debuterer som regel sent i tenårene eller tidlig i 20-årene.

Historisk har de diagnostiske kravene (kriterier) for schizofreni variert. Dette påvirker nøyaktigheten og sammenliknbarheten i de ulike studiene. Det er vist at forekomsten av schizofreni kan variere fem ganger i størrelse etter hvilke diagnostiske kriterier som brukes.

I Rogaland har man brukt strenge forskningskriterier for å beregne forekomsten av schizofreni. For perioden 1993-94 var antall nye tilfeller 16,5/100.000 (insidens), for samme område fant man fire år senere at det var 25,5/100.000 nye tilfeller. Dette siste tallet omfatter ikke bare innlagte pasienter, men også pasienter ved poliklinikkene og reflekterer et intens oppsporingsarbeid i regionen.

Det totale antall schizofrene på et bestemt tidspunkt (punktprevalens) antas i Norge å være på 200/100.000. Det betyr at ca. 10.000 personer til enhver tid er i behandling for schizofreni i Norge.

Flere undersøkelser har vist høyere forekomst av schizofreni i byer enn i landdistrikter. Studier fra Finland, Sverige, Danmark og England viser at insidensen øker med størrelsen på byen (i Danmark fra 26,1/100.000 i København til 8,6/100.000 i provinsen), og at denne økningen ikke kan forklares med tilflytting til byene, men av det at man fødes og vokser opp i en by.

Det er ikke funnet sammenheng mellom forekomsten av schizofreni og sosial klasse. Prognosen er imidlertid dårligere for pasienter fra lavere sosial klasse, sannsynligvis fordi behandling er forsinket i denne gruppen. Nyere undersøkelser fra blant annet England, Sverige og Nederland viser en tydelig økt forekomst av psykoser generelt og schizofreni spesielt hos annengenerasjons innvandrere.

Hvorvidt forekomsten av schizofreni er stigende, stabil eller synkende er omdiskutert.

4-13% av mennesker som får en schizofrenidiagnose, begår selvmord, og 25-50% gjør ett eller flere selvmordsforsøk. Flere risikofaktorer for selvmord ved schizofreni er blitt identifisert; de viktigste er tidligere selvmordsforsøk, depresjon, stoffmisbruk og kjønn - menn har større risiko enn kvinner. Risikoen er særlig høy det første året. Hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmsykdommer, hormonforstyrrelser og luftveissykdommer bidrar også til en høyere dødelighet blant schizofrene i forhold til normalbefolkningen.

Pasienter med en schizofrenidiagnose oppfyller ofte de diagnostiske kravene på andre psykiatriske lidelser. Nær halvparten av schizofrene pasienter har en eller flere andre psykiatriske tilstander. Vanligst er tvangslidelser (29%), depresjoner (27%) og panikklidelser (10%). Om lag halvparten av de med førstegangpsykoser oppfyller også kriteriene for posttraumatisk stresslidelse.

Avhengighetsskapende stoffmisbruk er påvist hos ca. 20% av pasienter med førstegangspsykose. Det er også påvist økt forekomst av kroppslige sykdommer som ulcerøs kolitt, hjerte- og karlidelser og diabetes.

Schizofreni koster det norske samfunn mer enn all hjertesykdom, all kreftsykdom og alle revmatiske lidelser hver for seg. Dette har sammenheng med at lidelsen debuterer tidlig. Debutalder er hos menn ca. 22 år og hos kvinner ca. 24 år i gjennomsnitt. I mange tilfeller er lidelsen livslang med behov for støtte til nødvendig livsopphold, bolig og sysselsetting. De fleste pasientene vil ha behov for helsetjenester, både fra primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i store perioder av sitt liv. Lengre sykehusopphold er regelen. 10% av landets uføretrygdede har en schizofrenidiagnose. I Norge er det beregnet at de totale kostnader knyttet til schizofreni, er ca. 5 milliarder kroner i 2002.

For enkeltmennesket som rammes og for de pårørende vil schizofreni innebære en lidelse og smerte som det for oss andre er vanskelig å forestille seg. For samfunnet er kostnadene enorme. Utfordringene knyttet til behandlingen av denne tilstanden er store. Det er mulig å oppnå bedring i opptil 85% av tilfellene innen ett år, forutsatt riktig behandling. Sentrale elementer i behandlingen av schizofreni er familiearbeid, medikamenter og støttende psykososiale tiltak, herunder støttende psykoterapi. Vi vet lite om behandlingsresultatene for schizofreni ved ulike psykiatriske behandlingsinstitusjoner i Norge i dag. Det er ofte en betydelig forsinkelse fra det tidspunkt det enkelte menneske utvikler en psykose og til adekvat hjelp tilbys. Varighet av ubehandlet psykose, det vil si tiden fra første tegn på psykose og til adekvat behandling gis, er i den vestlige verden ofte 1-2 år. Sammen med en tidligfase (prodromalfase) av ca. ett års varighet (i snitt), innebærer dette at unge mennesker som utvikler en schizofreni, går ubehandlet i 2-3 år. Forskning har vist at det er mulig å redusere varighet av ubehandlet psykose i et samfunn.

Johannessen JO. Schizofreni - omfang og betydning. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2011-4.

• Schizofreni, en oversikt
• Schizofreni, symptomer og tegn
• Schizofreni, årsaker
• Schizofreni, diagnostikk
• Schizofreni, tidlig diagnose
• Schizofreni, medikamentell behandling
• Schizofreni, psykoterapi
• Schizofreni, prognose
• Schizofreni, forskning
• Depresjoner
• Posttraumatisk stresslidelse
• Panikklidelser
• Tvangslidelser
• Ubehandlet psykose
Schizofreni - for helsepersonell