Hva er feber?
Definisjoner
- Det er vanlig å definere feber som temperatur over 38°C målt i endetarmen
- Temperaturen målt i endetarmen er mest pålitelig, og må benyttes om man har behov for presise mål
- Måles temperaturen i munnen, ligger verdiene ca 1/2 grad under verdiene fra endetarmene. Da mål fra munnen (orale mål) må ha større slingningsmonn, defineres feber først ved 38,5 grader om den måles der
- Måles temperaturen i armhulen er målene ofte så upresise at dette bør unngås
- Øre-mål kan også bli påvirket av ytre faktorer, og gir heller ikke presise mål
- Feber på grunn av infeksjon blir sjelden høyere enn 40,5-41,1
- Grensen for når temperaturforhøyelsen i seg selv kan være farlig, er vanligvis 41 grader
Forekomst
- Feber er et svært vanlig sykdomstegn og også en hyppig årsak til legebesøk
- Hos barn er temperatur-reguleringen mer ustabil enn hos voksne. Derfor ser vi ofte at sykdommer som medfører høy feber hos barn, ikke behøver å gi feber hos voksne
Hvorfor oppstår feber?
- Feber er en av kroppens mange reaksjoner når det oppstår sykdom. Når bakterier eller virus trenger inn i kroppen, aktiveres forsvarssystemet vårt mot infeksjoner, immunsystemet. En av reaksjonene er en økning av kroppstemperaturen. De hvite blodlegemene og antistoffer, samt celler i kroppen som har som oppgave å nedkjempe de inntrengende mikroorganismene, arbeider bedre og mer effektivt når temperaturen stiger noe. Mest effektivt arbeider immunsystemet ved temperatur mellom 38 og 39 grader. Feber er med andre ord en nyttig reaksjon. Derfor skal du heller ikke senke temperaturen kunstig ved moderat feber.
- Listen over sykdommer som fører til feber er svært lang. De aller fleste febertilstander er uskyldige og helbreder seg selv. Men det finnes også mange alvorlige infeksjoner, og mange kroniske sykdommer kan medføre feber når sykdommen blir uttalt. Nedenfor nevnes de vanligste årsakene til feber
Vanlige årsaker til feber
Kortvarig feber, vanligvis mindre enn 3 dager
- Øvre luftveisinfeksjon - forkjølelse
- Ørebetennelse - spesielt hos små barn
- Halsbetennelse - for eksempel streptokokkbetennelse
- Akutt bronkitt
- Bronkiolitt - plagsom hoste og hvesende pusting hos små barn
- Urinveisinfeksjon
- Skarlagensfeber
- Rosen (erysipelas)
- Blindtarmbetennelse
Feber varighet 4-14 dager
Sjeldnere årsaker
Kortvarig feber
-
Strupelokksbetennelse (epiglottit)
- Som regel barn, sjelden tilstand særlig etter innføring av Hib-vaksine
- Barnet er sterkt medtatt, har høy feber, betydelige pustevansker ved innpust, svelgsmerter
- Barnet sitter gjerne i senga og sikler
-
Hjernehinnebetennelse (meningitt)
- Sjelden, men meget alvorlig tilstand
- Skal tenkes på ved alle uklare tilstander med akutt påvirket allmenntilstand, utslett og feber
- Debutsymptomene kan variere med hodepine, feber, påvirket allmenntilstand, små hudblødninger (lar seg ikke trykke bort med et glass), nakkestivhet
Feber i 4-14 dager
-
Betennelse i hjerteklaffer (endokarditt)
- Kan ramme personer med sykdom i hjerteklaffene
-
Lymes sykdom (infeksjon etter flåttbitt)
- Sykdommen overføres ved flåttbitt
- Infeksjoner etter utenlandsreiser
- Eksempelvis tyfus, denguefeber, malaria
Langvarig feber, mer enn 14 dager
- Feber ved kreftsykdommer
- HIV-AIDS
- Systemisk lupus erytematosus (SLE) - autoimmunsykdom
Hva kan du gjøre selv?
- Febernedsettende midler
- Paracetamol eller ibuprofen bør foretrekkes. Ibuprofen synes å virke raskere og lengre
- Bør gis i jevn dosering for å unngå store og ubehagelige svingninger i temperaturen,
- Har barnet ditt høy feber, bør du se til barnet i løpet av natten. Vær spesielt oppmerksom på utslett i form av bloduttredelser, som ikke blekner når du trykker på dem med et glass. Slike utslett sammen med sløvhet, oppkast og nakkestivhet (barnet greier ikke å bøye haken ned på brystet) kan være tegn på hjernehinnebetennelse. Kontakt da lege med en gang
- Infeksjoner tilsier i de fleste tilfeller at du må ta det noe med ro, og ved høy feber bør du ofte holde sengen noen dager. Høyt aktivitetsnivå når en infeksjon bryter i kroppen, kan svekke kroppens evne til å få kontroll med infeksjonen
- På den annen side bør du unngå å bli sengeliggende i mange dager. Det medfører en ekstra avkrefting og muskelsvinn, og det øker risikoen for blodproppsykdom
- Barnehage (råd fra Folkehelseinstituttet)
- Barns normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 ° om morgenen og 38 ° på kvelden anses å være forhøyet temperatur
- Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn
Når bør du søke lege?
- Feber er i seg selv ingen grunn til å kontakte lege, men i visse situasjoner bør lege kontaktes
- Kontakt lege ved feber over 40°C, ved feber som har vart i mer enn 3 dager og dersom du tror det kan være noe alvorlig som feiler deg eller barnet ditt
Hva gjør legen?
Sykehistorien
- Hvor lenge har feberen vart?
- Hvordan er allmenntilstanden?
- Hos barn
- Aktivitetsnivå?
- Leker barnet eller ligger det slapt på sofaen?
- Tar barnet til seg væske og næring?
- Er barnet interessert i omgivelsene, eller ser barnet «tomt» ut i lufta?
- Får dere kontakt med barnet?
- Ved telefonisk kontakt vil legen spørre om nakkestivhet - klarer barnet å føre haken ned på brystet?
- Er det lokale tegn til infeksjon? Snue, hoste, øre- og halssmerter, hodepine, magesmerter, vannlatningsbesvær
- Hvordan har febernedsettende medisin virket?
Legeundersøkelsen
- Avhengig av sykehistorien vil legen foreta en avgrenset eller omfattende kroppsundersøkelse
- Organer som mistenkes å være sete for en infeksjon, undersøkes grundig
Andre undersøkelser
- Dersom legen kommer i sykebesøk, har han/hun små muligheter for ytterligere undersøkelser - eventuelt kan legen ta en CRP eller gjøre en urinundersøkelse
- På legekontoret vil legen som regel ta prøver med henblikk på å bedømme en infeksjon - blodsenkning, CRP
Innleggelse på sykehus
- Ved mistanke om alvorlig infeksjon vil den syke bli innlagt sykehus som øyeblikkelig hjelp
Fakta
- Kroppens temperatur kontrolleres og reguleres av det termoregulatoriske senter i hjernen (hypothalamus).
- Under normale omstendigheter holdes kroppens kjernetemperatur konstant på tross av endringer i omgivende temperatur.
- Den normale kroppstemperatur avhenger av målestedet og varierer fra 37,1ºC i endetarmen til 36,6ºC i øret og 36,4ºC i munnen.
- Feber defineres som temperatur over 38°C, målt i endetarmen.
- Temperaturen målt i endetarmen er mest pålitelig, og bør benyttes om man har behov for presise mål.
