Bakgrunn
Klassisk gymnastikk var én av de store folkeidretter i første halvdel av 1900-tallet, i noen grad også opp gjennom 50- og 60-årene. Senere har lagidretter overtatt mye av arenaen sammen med individuelle idretter som langrenn og løping. I skoleidretten har gymnastikken til dels beholdt sin sterke posisjon. En del av de øvelser som gjøres i kroppsøvingsundervisningen synes fortsatt å ha preg av vanlig gymnastikk i ulike former, både med og uten apparatur.
Hvem er mest utsatt?
Majoriteten av de tilskadekomne er i skolealder, og 40% av skadene inntreffer i skoleidretten. Fordelingen mellom kjønnene er nokså jevn. Den organiserte idretten står for to av fem skader. I 1995 var det 5400 registrerte skader i gymnastikk og kampsport i Norge.
Hvilke skader er vanligst?
Vanligste skademekanisme er kollisjoner og sammenstøt, og hovedsakelig forekommer disse i lagidrettene som bedrives i gymnastikktimer i skolen. Akutte overbelastninger er en annen vanlig måte man blir skadet på i disse idrettene, noe som henger sammen med raske og plutselige bevegelser, spesielt i kampsport. Fall er årsaken til skade i en av tre tilfeller, det være seg enten vanlig snubling og lignende, eller det kan dreie seg om fall ned fra ulike turnapparater.
Leddskadene dominerer. Fallskadene samt kraftfulle slag og spark i kampidretter er årsaken til dette. Leddbåndene berger som regel. Bruddskadene, som utgjør en fjerdedel, har lignende skademekanisme. Vanlige bruddsteder er kragebein, ribbein, håndledd og ankel.
De fleste skadene i denne gruppen idretter er av lettere karakter, men noen få alvorlige skader er det, og disse kommer hovedsakelig i kampsportene.
Forebyggende tiltak
- God oppvarming og uttøyning
- Langsom og trygg økning i kravet til komplisert teknikk. Det er veldig viktig ikke å sette for store tekniske krav til barna før de har god nok kroppsbeherskelse, styrke og spenst
- Kartlegg skadevoldende elementer i treningsmiljøet (gymnastikkhallen, turnhallen)
- Fjern eller ev. polstre skarpe utstikkende gjenstander
- Identifiser voldelige utøvere i kampsportene og ta dem ut av aktiviteten
- Legg vekt på beherskelse og etikk
- Sikre god spenst og styrke for å gjøre utøverne i stand til å tåle en større akutt belastning bedre
- Hver enkelt må velge en idrett som passer med sitt nivå
- Ha godt polstrede madrasser til å lande på
- Bruk beskyttelsesutstyr (tannbeskytter, hjelm, knebeskytter, albuebeskytter, lyskebeskytter)
- Sørg for riktig førstehjelp
- Godt førstehjelpsutstyr
- Godt kvalifiserte førstehjelpere
- Sørg for god oppfølging ved behandling og rehabilitering
Vil du vite mer?
- MR-undersøkelser
- Strekkeøvelser ved skader
- Styrkeøvelser ved skader
- Kortisonsprøyte
- Muskelømmhet - stølhet
- Ømme muskler etter trening
Relaterte tilstander
- Akutte leddskader
- Brudd i håndledd og håndregionen
- Kragebensbrudd
- Ribbebeinsbrudd
- Muskel- og strekkskader
- Hodeskader
- Hodeskader og hjernerystelser
- Neseblødning
- Generellt om brudd
- Leggbrudd
- Akutte leddskader
- Anserinus tendinitt
- Meniskskade
- Bakre korsbåndskade
- Fremre korsbåndskade
- Akutt senebetennelse
- Skade i AC-leddet
- Skulderen ute av ledd
- Jumper's knee
- Lateral ligamentskade i kne
- Medial ligamentskade i kne
- Patellaluksasjon
- Schlatters sykdom
- Akillessene - avrivning
- Haglunds hæl
- Betennelse i hælsenefestet
- Senebetennelse i leggen
- Slimposebetennelse ved hælbeinet
- Burner


