Gymnastikk og kampsport

Bakgrunn

Klassisk gymnastikk var én av de store folkeidretter i første halvdel av 1900-tallet, i noen grad også opp gjennom 50- og 60-årene. Senere har lagidretter overtatt mye av arenaen sammen med individuelle idretter som langrenn og løping. I skoleidretten har gymnastikken til dels beholdt sin sterke posisjon. En del av de øvelser som gjøres i kroppsøvingsundervisningen synes fortsatt å ha preg av vanlig gymnastikk i ulike former, både med og uten apparatur. Innenfor samme kategori som gymnastikk har vi valgt å rubrisere de kampidretter som foregår i gymnastikk- og turnhaller, som tae-kwon-do, jiu-jitsu og andre eksotiske idretter. Disse synes å vinne stadig større terreng, ikke bare hos konkurranseaktive, men også som regulær fritidstrening, både hos tenåringer, middelaldrende og til dels eldre voksne aktive.

Hvem er mest utsatt?

Majoriteten av de tilskadekomne er i skolealder, og 40% av skadene inntreffer i skoleidretten. Fordelingen mellom kjønnene er nokså jevn. Den organiserte idretten står for to av fem skader. I 1995 var det 5400 registrerte skader i gymnastikk og kampsport i Norge.

Hvilke skader er vanligst?

Vanligste skademekanisme er kollisjoner og sammenstøt, og hovedsakelig forekommer disse i lagidrettene som bedrives i gymnastikktimer i skolen. Akutte overbelastninger er en annen vanlig måte man blir skadet på i disse idrettene, noe som henger sammen med raske og plutselige bevegelser, spesielt i kampsport. Fall er årsaken til skade i en av tre tilfeller, det være seg enten vanlig snubling og lignende, eller det kan dreie seg om fall ned fra ulike turnapparater.

Leddskadene dominerer. Fallskadene samt kraftfulle slag og spark i kampidretter er årsaken til dette. Leddbåndene berger som regel. Bruddskadene, som utgjør en fjerdedel, har lignende skademekanisme. Vanlige bruddsteder er kragebein, ribbein, håndledd og ankel.

De fleste skadene i denne gruppen idretter er av lettere karakter, men noen få alvorlige skader er det, og disse kommer hovedsakelig i kampsportene.

Forebyggende tiltak

God oppvarming og uttøyning
Langsom og trygg økning i kravet til komplisert teknikk. Det er veldig viktig ikke å sette for store tekniske krav til barna før de har god nok kroppsbeherskelse, styrke og spenst
Kartlegg skadevoldende elementer i treningsmiljøet (gymnastikkhallen, turnhallen)
Fjern eller ev. polstre skarpe utstikkende gjenstander
Identifiser voldelige utøvere i kampsportene og ta dem ut av aktiviteten
Legg vekt på beherskelse og etikk
Sikre god spenst og styrke for å gjøre utøverne i stand til å tåle en større akutt belastning bedre
Hver enkelt må velge en idrett som passer med sitt nivå
Ha godt polstrede madrasser til å lande på
Bruk beskyttelsesutstyr (tannbeskytter, hjelm, knebeskytter, albuebeskytter, lyskebeskytter)
Sørg for riktig førstehjelp
Godt førstehjelpsutstyr
Godt kvalifiserte førstehjelpere
Sørg for god oppfølging ved behandling og rehabilitering