UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Korte økter med hard trening som gjør at du må hive etter pusten, er bedre enn lengre, moderat trening. Det viser resultatene fra en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA.

  • Publisert: 16.04.2015

Å trene hardt og jevnlig er den beste måten å leve et langt og sykdomsfritt liv på. Det konkluderer forskerne bak en ny studie publisert i tidsskriftet JAMA med.

Les hele rapporten her

Studien er gjennomført i Australia og inkluderer mer enn 200 000 mennesker i alderen 45 til 75 år som forskerne fulgte i seks år.

Vi vet fra før at fysisk aktivitet gir betydelige helsegevinster og er forbundet med lengre levetid.

Myndighetene anbefaler voksne og eldre om å være fysisk aktive minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke.

Anbefalingen kan også oppfylles med kombinasjon av moderat og høy intensitet. For eksempel 90 minutter med moderat intensitet og 30 minutter med høy intensitet.

Men forskning som har undersøkt om hvilken type aktivitet som er best, har gitt ulike resultater. I denne studien ønsket altså forskerne å undersøke moderat aktivitet i forhold til aktivitet med høy intensitet, og se hva som ga de beste helsemessige fordelene.

Les også: Turgåring osm trening

Det er et poeng at om forskningen viser at harde økter er best, har også mennesker som trener hardøkter, en tendens til å drive mer fysisk aktivitet generelt.

I denne studien forsøkte forskerne å ta hensyn til denne faktoren, og ville undersøke om høy aktivitet er bedre enn moderat aktivitet ved å korrigere for en rekke ulike faktorer som kan påvirke resultatene.

Les også: Mosjon og hjertesykdom

Tung pust var best

gruppetrening

De harde og korte treningsøktene ga altså fordeler, og det både for middelaldrende menn og kvinner, og også for folk med vektproblemer og tidligere hjertesykdom.

I forbindelse med studien spurte forskerne deltagerne om hvor fysisk aktive de var, og hvor intens aktiviteten var. Deltagerne ble fulgt opp i over seks år, og de som døde i løpet av forskningsperioden, ble identifisert.

Les også: Tren - og bli glad og gammel

Forskerne analyserte hvor stor andel av den totale mengden fysisk aktivitet (både moderat og kraftig) til de ulike deltagerne som kunne klasifiseres som anstrengende - og hvordan dette hadde innvirkning på risiko for død.

Jogge, sykle og drive aerobic var gjerne harde økter, mens rolig svømming, hagearbeid og tennis med venner gikk under moderat. De som døde mellom starten av studien og juni 2014 ble identifisert gjennom det såkalte New South Wales Registry. Følgende faktorer som kan påvirke resultatene uønsket, og som forskerne tok hensyn til, var:

Total treningsmengde, alder, kjønn, utdanningsnivå, sivilstatus, bosted (urban eller rural,) KMI, fysisk funksjon (om personen hadde noen fysiske begrensninger), røykestatus, alkoholforbruk og forbruk av frukt og grønnsaker.

Les også: Trening - hvordan komme i gang

Resultatene

I løpet av studien, døde 7435 av de 217 755 deltakerne.

Blant deltagerne som enten trente hardt eller moderat, var det altså de som utførte de hardeste aktivitetene som fikk en redusert risiko for død i oppfølgingsperioden:

  • 3,8 prosent av de som ikke bedrev noen form for hard aktivitet i det hele tatt, døde.
  • 2,4 prosent av de som trente på en slik måte at høy aktivitet utgjorde mindre enn 30 prosent av deres totale aktivitetsnivå, døde. Dette var en reduksjon på 9 prosent i forhold til de som ikke trente hardt i det hele tatt.
  • 2,1 prosent av de som trente på en slik måte at høy aktivitet stod for 30 prosent eller mer av det totale aktivitetsnivået, døde. Dette var en reduksjon på 13 prosent i forhold til de som aldri drev aktivitet med høy intensitet.

Forskerne fant de samme resultatene uavhengig av KMI, ulik mengde total aktivitet og hos deltakere med eller uten kardiovaskulær sykdom eller diabetes

Å gå gir også gode helsegevinster

ut på tur

En annen studie publisert i tidsskriftet Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology i 2013, viser at det å gå en hurtig tur gir like mange helsegenvinster som å løpe. I denne studien var målet var finne ut om det var forskjeller på de ulike aktivitetene når det kommer til å kutte risikoen for høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes - og dermed redusere risikoen for hjertesykdom.

Les mer om denne studien her

Forskerne konkluderte med at en lang og rask gåtur var like bra som å løpe for å kutte risikoen for hjertesykdom. Men her var tiden man bruker avgjørende.

De som går, må bruke lengre tid på aktiviteten for å oppnå de samme fordelene som de som løper. Dette er fordi det er det totale energiforbruket som gjelder.

I mange tilfeller vil en som løper, bruke mer energi enn en som går, og dermes høste flere helsegevinster. Derfor bør en som går tur, ha i bakhodet at det må settes av lengre tid til aktiviteten. Studien viser at jo mer løperne løp, og turgåerne gikk, jo større var de helsemessige fordelene.