Totalt deltok 539 løpere og 423 ikke-løpere (kontrollgruppen) i studien1 som startet i 1984. Deltagerne i studien var i gjennomsnitt 59 år ved studiens start. 284 løpere og 156 deltagere fra kontrollgruppen fullførte studien som varte i 21 år - altså fram til 2005.
Ved starten av studien trente løperne i gjennomsnitt nærmere fire timer i uken. Etter 21 år løp de fortsatt i gjennomsnitt 76 minutter i uken.
Over dobbelt så mange døde i kontrollgruppen
Resultatene av studien etter 19 år viste at 15 prosent av løperne hadde dødd i denne perioden, sammenlignet med 34 prosent av deltagerne i kontrollgruppen. I tillegg var gjennomsnittlig grad av funksjonsdyktighet høyere blant løperne - til enhver tid. Selv om deltagerne i begge gruppene etterhvert fikk mer svekket funksjonsevne, startet dette i gjennomsnitt 16 år senere hos løperne, enn hos dem som ikke løp. Gapet i forskjell mellom de to gruppenes grad av funksjonsevne og overlevelse, fortsatte også etter 21 år - på et tidspunkt da deltagerne nærmet seg 80-års alderen.
Færre dødsfall forårsaket av hjertekarsykdommer, kreft og infeksjoner
I tillegg til at studien bekrefter færre dødsfall forårsaket av hjerte- og karsykdom blant de som trente jevnlig, fant forskerne også at gruppen hadde lavere risiko for død av andre årsaker. For blant løperne var det også registrert færre dødsfall forårsaket av kreft, nevrologisk sykdom, infeksjoner og andre sykdommer.
Hadde ikke mer problemer med knærne enn ikke-løperne
Mulige årsaker til at løperne hadde bedre funksjonsdyktighet og levde lenger enn de som ikke trente jevnlig, inkluderer at de som trener har sterkere hjerte, bedre kondisjon, økning i beinmasse, at musklene deres tåler mer, at de har lavere risiko for betennelser, forbedret respons på vaksiner, og forbedrede kognitive funksjoner.
I følge denne studien var det ingenting som tydet på at løperne hadde økt forekomst av slitasjegikt eller behov for leddoperasjoner (for eksempel kneleddsoperasjon), enn ikke-løperne.
