Embryo har nå gjennomført den mest kritiske delen av utviklingen. Det måler 31-42 mm fra isse til sete (CRL), veier ca. 5 gram og er på størrelse med en sviske.
Overgang til foster
Når utviklingen har kommet så langt at alle organstrukturer er på plass, de skal bare modnes og vokse, kaller vi det ikke et embryo lenger. Fra nå av kalles det et foster. Armer og bein er korrekt plassert. Alle vitale organ er anlagt, og hjernens vekst øker raskt. Hjernen har en høyre og venstre hjernehalvdel, og den begynner å få kontroll over fosterets bevegelser. Men bevegelsene kan fortsatt ikke kjennes av mor. Fra ryggmargen vokser det nå ut nerver. Fremre del av hodet buler ut og hodet utgjør halvparten av kroppslengden. Den kritiske fasen i utviklingen av hjertet er over, fra nå av vokser det og utvikler seg i et lavere tempo. Magetarmkanalen har begynt å produsere fordøyelsesvæske. Forstadiet til eggcelle- og sædcelleanleggene er til stede. Det samme gjelder kjønnsorganene, men det er for tidlig å si noe om fosterets kjønn ut fra bildediagnostikk. Fosteret svelger væske og nyrene produserer urin. Skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein. Albuer, håndledd, knær og ankler dannes, og armer og bein kan bøyes. Øynene er tydelige, men de er dekket med et tynt hudlag som skal bli til øyelokk. Øyelokkene åpnes ikke før 5.-7. måned. Anleggene for tennene kommer til syne, men tennene vil ikke bryte ut før babyen er 6 måneder gammel.
Vil du vite mer?
Nå er det lett å se at embyoet ligner et menneske. Alle indre og ytre strukturer er på plass. Fra nå av omtales det som et foster.
Livmoren som før svangerskapet var på størrelse med en pære, er nå på størrelse med en stor grapefrukt.
Hormonproduksjon i svangerskapet, progesteron
Progesteron er nødvendig for et vellykket svangerskap. Foruten å produseres i moderate mengder av corpus luteum i eggstokken ved starten av svangerskapet, så skilles det ut i store mengder av morkaken utover i svangerskapet. Det er snakk om en 10-dobling av de normale mengdene progesteron.
Progesteron påvirker cellene i livmorslimhinnen, noe som er avgjørende for ernæringen av embryo i første trimester. Progesteron hemmer livmorens tilbøyelighet til å ville trekke seg sammen og forhindrer derved spontanaborter. I de første dagene etter befruktningen sørger progesteron for å øke slimproduksjonen i egglederen og livmoren, noe som bidrar til tilstrekkelig næringstilførsel til egget før det får festet seg i livmorslimhinnen. Sannsynligvis bidrar progesteron til å stimulere celledelingen av det befruktede egget. Sammen med østrogen bidrar progesteron dessuten til å forberede brystene på melkeproduksjon.
Vektøkning
Du må tisse oftere enn før. Dette skyldes både hormonendringer og at den voksende livmoren klemmer på urinblæren i bekkenet. Det utløser en tidligere trang til å late vannet enn ellers.
Gjennom svangerskapet er det normalt å legge på seg noen kilo, men ikke så mye de første ukene. I første trimester er gjennomsnittlig vektøkning 0,5-1 kg i måneden. Er du slank, kan du trygt legge på deg 12-16 kg i løpet av hele svangerskapet. Dersom du legger på deg 12 kg, vil 3,5 kg av dette utgjøres av fosteret, 2 kg vil være fostervann, 1 kg er økning i brystene og 1 kg er økt vekt av livmoren. I tillegg skriver 3 kg seg fra ekstra væske i kroppen, og de resterende 1,5 kg er økning i fettmengden. Den ekstra væsken vil skilles ut med urinen de første dagene etter fødselen.
Overvektige har mindre behov for vektoppgang i svangerskapet. Har du en KMI på over 30, er det nok å legge på seg 5-9 kg i svangerskapet. Husk å spise sunn og næringsrik mat selv om matlysten ikke er på topp.
Du behøver ikke å spise for to, energibehovet ditt er rundt 2-300 kcal ekstra per dag. Vær forsiktig med sukker, og ikke spis for mye fastfood. Å være vegetarianer og gravid er ikke noe problem. Så lenge du følger en god og fullverdig vegetarisk diett, får barnet ditt dekket sine behov.
Mange har lett for å legge på seg mye i svangerskapet og får store problemer med å gjenvinne tidligere vekt. Matlysten er betydelig økt, dels fordi fosteret krever sitt og dels på grunn av hormonendringene. Manglende styring av matinntaket kan medføre en altfor høy vektøkning hos mor. All erfaring viser at det er lettere å forebygge overvekt ved å unngå å legge på seg for mye i svangerskapet, enn det er å slanke vekk de overflødige kiloene når svangerskapet er over.
Vær fysisk aktiv. Du kan gjerne trene, men du bør etter hvert ikke ha for intensive økter. Trening fremmer muskelspenning, styrke og utholdenhet, kvaliteter som hjelper deg å bære vektøkningen gjennom svangerskapet og forberede deg frem mot fødselen - samt bidra til at du raskere kommer i form igjen etter at barnet er født.
Fosterdiagnostikk
Alle gravide skal i løpet av 2022 få tilbud om en ultralydundersøkelse i første trimester av svangerskapet gjennom den offentlige helsetjenesten. Ved ultralydundersøkelsen i første trimester vil jordmor eller lege undersøke om fosteret er i live, beregne svangerskapslengden og undersøke fosterets anatomi (hode, kropp og så videre).
Det er også mulig å få informasjon om fosterets egenskaper ved å ta en NIPT (non invasiv prenatal test) eller NIPD (non invasiv prenatal diagnostikk), begge testene analyserer DNA fra foster i blodprøve fra den gravide. NIPT kan vise om fosteret har økt sannsynlighet for trisomi 13, 18 eller 21.
Helsedirektoratet anbefaler at prøven blir tatt i uke 11-14, for det vil gi et sikrere resultat.
NIPT - Non Invasiv Prenatal Test
Trisomi er et kromosomavvik. Da har fosteret en ekstra kopi av kromosom 13, 18 eller 21. Disse tilstandene er kjent som trisomi 13 (Pataus syndrom), trisomi 18 (Edwards syndrom) og trisomi 21 (Downs syndrom). Den vanligste av disse er trisomi 21, også kjent som Downs syndrom.
Fra 1. april 2021 er det tillatt for alle gravide å få utført NIPT for å undersøke om fosteret kan ha trisomi 13, 18 eller 21. Gravide som er 35 år eller eldre ved termin, vil etter hvert få tilbud om NIPT gjennom den offentlige helsetjenesten. Testen er risikofri for både deg og fosteret. De som er under 35 år, må betale for testen selv.
NIPT er en analyse av deler av fosterets DNA gjennom en vanlig blodprøve tatt fra mor. Testen gjøres i kombinasjon med tidlig ultralyd og kan avdekke kromosomavvikene trisomi 21 (Down syndrom), trisomi 18 eller trisomi 13. Testen kan tas fra svangerskapsuke ti, men det er anbefalt å vente til uke elleve.
Om NIPT viser høy risiko for at fosteret har en trisomi, får du tilbud om en invasiv test. Invasiv test gjøres i form av en morkakeprøve eller fostervannsprøve og gir et endelig svar.
Når det tas en fostervannsprøve, suges det ut (aspireres) en liten mengde av fostervæsken for analyse. Prøven tas ved at det føres en tynn nål gjennom mors magehud og fremre vegg i livmoren og inn til hulrommet med fostervæske. En benytter ultralyd under hele prosedyren slik at en kan se at nålen ikke kommer borti fosteret. En slik prøve vil utføres i løpet av svangerskapsuke 14 til 16.
Vil du vite mer?
