Embryo har nå gjennomført den mest kritiske delen av utviklingen. Det måler 31-42 mm fra isse til sete (CRL) og veier ca. 5 gram.
Overgang til foster
Når det ufødte barnet har kommet så langt i utviklingen at alle strukturer er på plass, de skal bare modnes og vokse, kaller vi det ikke et embryo lenger. Fra nå av kalles det et foster. Armer og bein er korrekt plassert. Alle vitale organ er anlagt, og hjernens vekst øker raskt. Hjernen har en høyre og venstre hjernehalvdel, og den begynner å få kontroll over barnets bevegelser. Men bevegelsene kan fortsatt ikke kjennes av mor. Fra ryggmargen vokser det nå ut nerver. Fremre del av hodet buler ut og hodet utgjør halvparten av kroppslengden. Den kritiske fasen i utviklingen av hjertet er over, fra nå av vokser det og utvikler seg i et lavere tempo. Forstadiet til eggcelle- og sædcelleanleggene er til stede. Det samme gjelder kjønnsorganene, men det er for tidlig å si noe om barnets kjønn ut fra bildediagnostikk. Fosteret svelger væske og nyrene produserer urin. Skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein, og armer og bein kan bøyes. Øynene er tydelige, men de er dekket med et tynt hudlag som skal bli til øyelokk. Øyelokkene åpnes ikke før 5.-7. måned.
Vil du vite mer?
Nå er det lett å se at embyoet ligner et menneske. Alle indre og ytre strukturer er på plass. Fra nå av omtales det som et foster.
Livmoren som før svangerskapet var på størrelse med en pære, er nå på størrelse med en grapefrukt.
Hormonproduksjon i svangerskapet, progesteron
Progesteron er også nødvendig for et vellykket svangerskap. Foruten å produseres i moderate mengder av corpus luteum i eggstokken ved starten av svangerskapet, så skilles det ut i store mengder av morkaken utover i svangerskapet. Det er snakk om en 10-dobling av de normale mengdene progesteron.
Progesteron påvirker cellene i livmorslimhinnen, noe som er avgjørende for ernæringen av embryo i første trimester. Progesteron hemmer livmorens tilbøyelighet til å ville trekke seg sammen og forhindrer derved spontanaborter. I de første dagene etter befruktningen sørger progesteron for å øke slimproduksjonen i egglederen og livmoren, noe som bidrar til tilstrekkelig næringstilførsel til egget før det får festet seg i livmorslimhinnen. Sannsynligvis bidrar progesteron til å stimulere celledelingen av det befruktede egget. Sammen med østrogen bidrar progesteron dessuten til å forberede brystene på melkeproduksjon.
Vektøkning
Du begynner å merke at du må tisse oftere enn før. Dette skyldes både hormonendringer og at den voksende livmoren klemmer på urinblæren i bekkenet. Det utløser en tidligere trang til å late vannet enn ellers.
Gjennom svangerskapet er det normalt å legge på seg noen kilo, men ikke så mye de første ukene. I første trimester er gjennomsnittlig vektøkning 0,5-1 kg i måneden. Er du slank, kan du trygt legge på deg 12-16 kg i løpet av hele svangerskapet. Dersom du legger på deg 12 kg, vil 3,5 kg av dette utgjøres av fosteret, 2 kg vil være fostervann, 1 kg er økning i brystene og 1 kg er økt vekt av livmoren. I tillegg skriver 3 kg seg fra ekstra væske i kroppen, og de resterende 1,5 kg er økning i fettmengden. Den ekstra væsken vil skilles ut med urinen de første dagene etter fødselen.
Overvektige har mindre behov for vektoppgang i svangerskapet. Har du en KMI på over 30 er det nok å legge på seg 5-9 kg i svangerskapet. Husk å spise sunn og næringsrik mat selv om matlysten ikke er på topp.
Du behøver ikke å spise for to, energibehovet ditt er rundt 2-300 kcal ekstra per dag. Vær forsiktig med sukker, og ikke spis for mye fastfood. Å være vegetarianer og gravid er ikke noe problem. Så lenge du følger en god og fullverdig vegetarisk diett, får barnet ditt dekket sine behov.
Mange har lett for å legge på seg mye i svangerskapet og får store problemer med å gjenvinne tidligere vekt. Matlysten er betydelig økt, dels fordi fosteret krever sitt og dels på grunn av hormonendringene. Manglende styring av matinntaket kan medføre en altfor høy vektøkning hos mor. All erfaring viser at det er lettere å forebygge overvekt ved å unngå å legge på seg for mye i svangerskapet, enn det er å slanke vekk de overflødige kiloene når svangerskapet er over.
Vær fysisk aktiv. Du kan gjerne trene, men du bør etter hvert ikke ha for intensive økter. Trening fremmer muskelspenning, styrke og utholdenhet, kvaliteter som hjelper deg å bære vektøkningen gjennom svangerskapet og forberede deg frem mot fødselen - samt bidra til at du raskere kommer i form igjen etter at barnet er født.
Fosterdiagnostikk
Hvis du fyller 38 år før du har nådd termin, eller det foreligger økt risiko for kromosomavvik, får du tilbud om fosterdiagnostikk. Først gjøres såkalte ikke-invasive tester, tester som ikke utgjør noen helserisiko for mor eller foster. KUB, eller Kombinert Ultralyd og Blodprøve, kan si mer om sannsynligheten for kromosomavvik. KUB test kan utføres inntil uke 12. NIPT, eller Non Invasiv Prenatal Test, kan tas som et supplement til KUB og gi et rimelig nøyaktig svar på om det er sannsynlig at det foreligger kromosomavvik. NIPT tas vanligvis mellom uke 9 og 12. Om KUB og NIPT viser sannsynlig kromosomavvik, anbefales fostervannsprøve for endelig bekreftelse eller avkreftelse.
Når det tas en fostervannsprøve, suges det ut (aspireres) en liten mengde av fostervæsken for analyse. Prøven tas ved at det føres en tynn nål gjennom mors magehud og fremre vegg i livmoren og inn til hulrommet med fostervæske. En benytter ultralyd-undersøkelse under hele prosedyren slik at en kan se at nålen ikke kommer borti fosteret.
Fostervannsprøve tas bare unntaksvis. Hovedgrunnene til å ta fostervannsprøve er den økte risikoen for medfødte lidelser hos foster av mødre som er 38 år eller eldre. En slik prøve vil utføres i svangerskapsuke 14-16.
Vil du vite mer?
