Fosteret likner nå mer og mer på en miniatyr nyfødt. Lepper, øyelokk og øyenbryn er nå mer distinkte. Øynene er dannet, men regnbuehinnen mangler fortsatt pigment.
Fosteret er dekket av rynker
De fine lanugo-hårene dekker nå hele kroppen. Huden til fosteret er stor og rynkete. Det er fordi huden blir dannet raskere enn underhudsfettet klarer å henge seg på den vesle kroppen. Øyenbryn og hår kommer til syne. Hendene er blitt større og sterkere, og er nå i stand til å gripe. Hjernen vokser raskt.
Navlestrengen er blitt tykkere. Som tidligere består den av tre blodårer, en som tilfører næring og oksygen (navlevenen) og to som frakter avfall bort (navlearteriene). Disse er omgitt av en tykk géle. Geléen forhindrer navlestrengen i å slå knute på seg.
Kan fosteret føle smerte?
I en rapport1 fra the Royal College of Obstetricians and Gynaecologists i Storbritannia i 2010 skriver de at etter å ha gransket nevroanatomiske og fysiologiske forhold hos fosteret, er det klart at nerveforbindelsene fra periferien til hjernebarken ikke er på plass hos fosteret før uke 24. Og hjernebarken (og thalamus) er nødvendig for at fosteret skal kunne oppleve smerte. Ekspertene konkluderer at fosteret ikke kan føle smerte før dette tidspunktet i fosterets utvikling.
I en oversiktsartikkel2 konkluderes det med at det nevroanatomiske systemet for å kunne føle smerte, er på plass omkring uke 26. Et utviklet nevroanatomisk system er nødvendig, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne føle smerte. Smerteopplevelsen krever også at sinnet er utviklet for å kunne tolke opplevelsen av smerte. Denne utviklingen skjer ifølge forfatteren først utenfor livmoren etter fødselen gjennom interaksjon mellom det nyfødte barnet og de som steller barnet.
Ny forskning3 (2020) viser at fostersmerter er tydelige i andre halvdel av svangerskapet. Mye tyder på at fosteret reagerer på smertefulle inngrep under fosterkirurgi. Det er en feil å tro at fosteret er i en kontinuerlig og uforanderlig tilstand av neddoping og smertefrihet (sedasjon og analgesi). Data avslører at legemidler som brukes sin smertestillende til mor bare delvis krysser morkaken, slik at de ikke kan garantere en tilstrekkelig smertestillende effekt for fosteret.
Vil du vite mer?
Kilder
Referanser
- Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. Fetal Awarenes. Review of Research and Recommendations for Practice. March 2010. www.rcog.org.uk
- Derbyshire SW. Can fetuses feel pain? BMJ. 2006 Apr 15;332(7546):909-12. PMID: 16613970. PubMed
- Bellieni CV. Analgesia for fetal pain during prenatal surgery: 10 years of progress. Pediatr Res. 2021;89(7):1612-1618. PMID: 32971529 PubMed
Strekkmerker
Strekkmerker dukker opp hos omtrent halvparten av alle gravid, på magen, rompa, lårene, brystene. De skyldes at kroppen vokser og støttevevet i underhuden klarer ikke å motstå det økte strekket. Rask vektøkning kan være en annen forklaring, noe som tilsier at du bør forsøke å unngå for sterk vektøkning.
Det finnes ingen behandling som kan forhindre strekkmerker, men kanskje kan påsmøring av lotion ha noe effekt - i hvert fall på kløe og tørr hud.
Etter fødselen vil strekkmerkene avblekes.
Sol og solskader
Pass på huden din! Hormonene gjør at du lettere får farge når du er gravid, men de gjør også at du lettere kan få varige pigmentflekker av solskader. Solkrem med solfaktor kan forebygge flekkene.
Angst
Ettersom du vokser og nå kjenner liv, sniker også angsten seg inn om det som venter deg. Store endringer er på gang, og en fødsel venter. Det er ingen vei tilbake! Dette er tanker som alle har, men se deg rundt på alle mødrene som har vært gjennom det samme. Svært få av dem er preget av det de opplevde under svangerskapet og fødselen, selv om de fleste var bekymret for hva som ventet dem. Snakk med venner som har født barn og hør deres erfaringer. Snakk også med din partner om dette.
Diverse plager
Stikkende smerter langs sidene av livmoren er helt normalt. Dette er bare livmoren som vokser og strekkes. Halsbrann og hyppige toalettbesøk er andre typiske svangerskapsplager. Mot slutten av svangerskapet er det ikke uvanlig å måtte opp flere ganger om natten for å tømme blæren, kanskje en liten forsmak på det som venter av nattevåk etter fødselen.
Leggkramper
Mange opplever å få krampe i leggene, særlig om natten. Leggkramper er en vanlig svangerskapsplage som skyldes smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen. I en norsk undersøkelse hadde 45 prosent av alle kvinnene hatt leggkramper i svangerskapet. 4 av 5 hadde kramper bare om natten. Man bør være litt tilbakeholden med å behandle leggkramper i svangerskapet. De fleste vil oppleve at disse plagene forsvinner etter fødselen, om ikke så er terskelen for behandling mye lavere straks man er ferdig med graviditeten.
For tidlig fødsel
Forekomsten av for tidlig fødsel (før 37 uker) i Norge er noenlunde stabil. I 2017 ble det registrert 3097 fødsler (5,6 prosent av alle registrerte fødsler) mellom fullgått uke 22+0 og fullgått uke 36.
Behandlingsmessige tiltak settes rutinemessig inn ved fødsler mellom uke 23+0 og 33+6 uker. Eventuelle tiltak vurderes individuelt ved fødsel før 23 uker.
For tidlig fødsel er skyld i 65 prosent av alle dødsfall rundt fødselen og halvparten av de hjerneskadene som påvises hos barn.
Nedre grense for når et nyfødt barn er levedyktig, angis å være 23+0 uker eller rundt 500 gram vekt. Mer enn åtte av ti barn med fødselsvekt mellom 750 og 1000 gram (tilsvarende 25 til 27 uker) vil overleve. Muligheten for overlevelse blir bedre jo lengre svangerskapet varer.
Vil du vite mer?
