Fosteret veier nå cirka 1,5 kg og måler cirka 41 cm. På dette stadiet sover babyen mer enn tidligere. Hjernen utvikler seg nå raskt. Forbindelser mellom milliarder av nerveceller dannes nå raskere enn før.
Fosterets forbrenning (metabolisme)
Fosteret bruker i all hovedsak glukose (blodsukker) til energi, og det har en stor evne til å lagre fett og protein. Det meste av fettet lages fra glukose heller enn å bli tatt opp direkte fra mors blod.
Det er beregnet at i løpet av fosterutviklingen tar fosteret opp og bygger inn i sine strukturer 22,5 gram kalsium og 13,5 gram fosfat. Omtrent halvparten av dette tas opp de siste 4 ukene av svangerskapet, noe som faller sammen med en periode der det skjer en rask forkalkning av fosterets ben og rask vektøkning av fosteret.
I de tidlige fasene av fosterutviklingen er det lite kalk i benvevet som i hovedsak består av brusk. Røntgen viser at det skjer ingen forbening (ossifikasjon) før etter fjerde måned av svangerskapet.
Mengden kalk og fosfat som fosteret trenger, utgjør bare 2 prosent av de mengdene som finnes av disse substansene i mors ben. Derfor er dette en liten belastning for mor. Derimot medfører amming et klart større "inngrep" i mors kalkreserver.
Fosterstilling
Fosteret er snart ferdig formet med de riktige proporsjonene, og kanskje har det fått masse hår på hodet. Smaksløkene har utviklet en forkjærlighet for søtt. De fire andre sansene kan også oppfattes og gjenkjennes. Hos guttefostre senkes testiklene gradvis ned i pungen. I lungevevet dannes det flere og flere alveoler. Fosteret fortsetter å gjøre sine puste- og svelgeøvelser for å forberede seg på livet utenfor livmoren. Lungene er det siste organet som ferdigutvikles.
Barnet har nå inntatt fosterstilling. Bena er trukket opp mot brystet fordi det ikke er plass til å strekke dem i livmoren. Men det er enda mulig for fosteret å endre fosterstillingen.
Avvikende fosterleie
Ved seteleie ligger fosterets bekken lengst ned mot livmoråpningen, slik at bekkenet eller setet er den førende delen. Ved tverrleie ligger fosteret med sin lengdeakse vinkelrett på morens lengdeakse, altså på tvers av det som er normalt. Skråleie er en variant av tverrleie. Her kan du lese mer om fosterleie.
Vil du vite mer?
Kanskje er du mer sliten nå enn tidligere i svangerskapet, særlig hvis du har vanskelig for å sove om natten. Kanskje er du også mer klumsete enn normalt. Det er ikke så rart. Ikke bare er du tyngre, men kroppens tyngdepunkt har også flyttet seg. Og som følge av hormonendringene er leddbåndene blitt slappere, noe som kan påvirke balansen.
Fokus ved svangerskapskontrollene fremover
Fra nå av følger lege og jordmor nøyere med på fosterets stilling i magen din. Ligger fosteret som forventet i hodeleie, eller ligger det i seteleie? Andre forhold som registreres, er symfyse-fundus mål og fosterlyd. I tillegg undersøkes urinen og blodprosenten din, og blodtrykket måles. Har du bekymringer eller plager som er relatert til svangerskapet, må du ikke være redd for å diskutere dette med jordmoren eller legen.
Seteleie
Ved seteleie ligger fosterets bekken lengst ned mot livmoråpningen, slik at bekkenet eller setet er den førende delen. Før uke 28 i svangerskapet ligger 25 prosent av fostrene i seteleie. De fleste vil imidlertid snu seg når fødselen nærmer seg, fordi det gir den beste tilpasningen til livmorens form. Legen og/eller jordmoren vil som regel kjenne at fosterets leie avviker fra det normale ved en vanlig svangerskapskontroll. Diagnosen fastsettes ved ultralyd. De fleste fødsler går bra til tross for at fosteret ligger i seteleie, men i mange tilfeller vil man anbefale forløsning ved keisersnitt.
Sammentrekninger i livmoren
Mot slutten av svangerskapet blir livmoren i økende grad eksitabel, det vil si at den glatte muskulaturen i livmoren blir mer irritabel og trekker seg stadig oftere sammen. I starten oppfattes dette som kynnere, svake til moderat sterke og uregelmessige sammentrekninger. Til slutt går disse sammentrekningene over i sterke, rytmiske sammentrekninger, rier. Vi kjenner ikke til den nøyaktige årsaken til den økte aktiviteten i livmoren, men høyst sannsynlig skyldes det tiltakende hormonendringer og mekaniske forandringer.
Hormonet progesteron hemmer sammentrekningene i livmoren under svangerskapet, mens østrogener stimulerer sammentrekninger. Både progesteron og østrogener utskilles i økende mengder utover i svangerskapet, men fra syvende måned fortsetter østrogenproduksjonen å stige mens progesteronproduksjonen flater ut eller avtar noe. Forskerne tror det er denne forskjellen i østrogen- versus progesteron-utskillelse som fører til de økende sammentrekningene i livmoren.
På slutten av svangerskapet øker også utskillelsen av hormonet oxytocin fra hjernens hypofyse, og det antas at dette hormonet er med på å starte fødselen. I tillegg produserer også fosteret hormoner og signalstoffer som stimulerer til fødsel.
Den glatte muskulaturen i livmoren settes i økende grad på strekk utover i svangerskapet. Dessuten vil også fosterets bevegelser strekke og tøye på livmorveggen. Slikt strekk på livmoren er vist å være med på å øke livmorens eksitabilitet. Dette er sannsynligvis også forklaringen på at tvillinger i gjennomsnitt fødes 19 dager tidligere enn ett barn.
Også økende strekk på nedre del av livmoren, livmorhalsen, er viktig for å utløse rier. Dette utnyttes behandlingsmessig ved at fødselslegen kan sette i gang fødselen ved å lage hull på fostersekken slik at fostervannet tømmer seg. Det fører til at hodet siger lengre ned i livmoren, setter livmorhalsen på strekk, og etter kort tid er riene igang.
Depressiv?
Kanskje opplevde du humørsvingninger tidligere i svangerskapet. Kombinasjonen av ubehagelige symptomer og hormonendringer kan hos noen føre til at disse plagene kommer tilbake med økt styrke. Det er normalt å bekymre seg for hvordan fødselen vil gå, eller om du blir en god mor. Men hvis du ikke klarer å riste av deg de tunge tankene og føler deg tiltakende irritabel og oppskjørtet, så kan en fødselsdepresjon være på gang. Snakk med legen eller jordmoren om disse tankene.
Vil du vite mer?
