Barnets fulle lengde er 46-48 cm. Vekten er ca. 2,7 kg. Det meste av det dunaktige håret som har dekket kroppen, er nå borte. Det samme gjelder det voksaktige stoffet (vernix caseosa) som har dekket og beskyttet huden mot fostervannet som barnet har badet i i nærmere ni måneder. Barnet svelger ned disse substansene som befinner seg i fostervannet, og de utgjør en del av det svarte mekonium som danner den første avføringen til barnet.
Barn født før 37. uke defineres som fortidlig fødte. Barn født etter 42. uke er overtidige.
Babyens bevegelser
Det har krøket seg sammen, men du skal fortsatt kjenne bevegelser like ofte som du har gjort de siste ukene. Bevegelsene er også sterkere og mer bestemte. På utsiden av magen kan du kjenne omrisset av enkelte kroppsdeler, som armer og ben samt hode og rumpe.
Fordøyelsessystemet
Fordøyelsessystemet til babyen fungerer ikke enda. Det vil først modnes etter fødselen. Forklaringen er at babyen fortsatt får all sin ernæring fra mor via morkaken. Så selv om hele fordøyelseskanalen med tilhørende organer er på plass, så vil det ikke begynne å virke før etter fødselen.
Immunitet
Det nyfødte barnet arver mye immunitet fra mor fordi mange antistoffer i mors blod passerer gjennom morkake-barriæren og over til fosterets blod. Det nyfødte barnet produserer i liten grad antistoffer selv. Ved slutten av første levemåned er mengden gammaglobulin (som inneholder antistoffene) i barnets blod halvert, hvilket betyr at immuniteten er redusert - at motstandsevnen overfor infeksjonssykdommer er svekket. På dette tidspunkt starter barnets eget immunsystem å lage antistoffer. Mengden antistoffer (gammaglobulin) begynner å stige og vil være normal ved 12 til 20 måneders alder.
Tross nedgangen i gammaglobulin tidlig etter fødselen, vil de arvede antistoffene fra mor beskytte barnet i opptil ca. seks måneder etter fødselen mot de hyppigste alvorligere infeksjonssykdommene som difteri, meslinger og polio. Men beskyttelsen varierer. Barnevaksinasjonsprogrammet anbefaler at spedbarnet får sin første kombinasjonsvaksine mot disse sykdommer og i tillegg mot kikhoste, Hib, hepatitt B, pneumokokker allerede ved tre-måneders-alderen. Den første rotavirusvaksinen settes ved 6 uker, og den andre dosen settes ved 3 måneder.
Allergi
Det nyfødte barnet er sjelden allergisk. Flere måneder senere når barnets egne antistoffer begynner å dannes, kan det oppstå allergi i form av eksem, mageplager og endog allergisjokk (anafylaksi). Etter som barnet blir eldre, og det utvikles høyere grader av immunitet, så opphører disse allergiske tilstandene.
Vil du vite mer?
Fødselspermisjon
Nå er det på tide at du setter deg inn i hva fødselen går ut på og hvordan den starter. Dersom du er i arbeid, starter som regel permisjonen nå. Det er normalt å føde mellom uke 38 og 42. Så fødselen er ikke langt unna, men innstill deg på at det fortsatt kan bli over en måned med venting.
Kynnere og rier
Hvis du er førstegangsfødende, er barnet nå i ferd med å sige nedover i bekkenet. Du merker økt trykk nederst i magen, og du må gå oftere på do og tisse. Har du født tidligere, kan barnet flytte seg ned i bekkenet senere.
Det er flere tegn på at en fødsel nærmer seg. Det første tegnet på en forestående fødsel er sammentrekninger i livmorens muskler. I starten oppleves disse sammentrekningene som uregelmessige utbrudd av alminnelige mageplager eller ryggsmerter, såkalte kynnere. Etter som fødselen nærmer seg, blir sammentrekningene mer regelmessige og det går kortere tid mellom dem - du har rier.
Ved fullgått ukomplisert svangerskap (37 uker eller mer) der vannet ikke har gått, kan du vente med å kontakte fødeavdelingen til riene varer i minst ett minutt og kommer hvert femte til tiende minutt. Hvis du merker nedsatte fosterbevegelser, du lekker fostervann, du har vaginal blødning, feber, kraftig og vedvarende hodepine, konstante magesmerter eller synsforandringer, må du kontake fødeavdelingen umiddelbart.
Melkeproduksjonen tapper mor for næring
Selv om det enda er noen uker igjen til fødselen og du eventuelt skal starte å amme, så er det nyttig allerede nå å vite litt om det som kommer til å skje.
Sammenlignet med kumelk inneholder brystmelk ca. 50 prosent mer melkesukker (laktose), men konsentrasjonen av protein er normalt 2-3 ganger så høy i kumelken. Brystmelken inneholder også mindre kalsium enn kumelken.
På sitt meste produserer mor ca. 1,5 liter melk per dag. Med en så høy melkeproduksjon tærer det på mor. Eksempelvis forbrukes 50 g fett, 100 g laktose og 2-3 gram kalsiumfosfat per dag. Hvis mor ikke drikker rikelig med melk og ikke får nok vitamin D, så vil tapet av kalsium og fosfat være mye større enn det som tilføres mor. For å sørge for tilstrekkelige mengder kalsium og fosfat til forkalkningen av fosterets skjelett og til melkeproduksjonen etter fødselen, vil biskjoldkjertlene (paratyreoidea) forstørres kraftig og kalk tas fra mors beinvev. Dette er vanligvis ikke noe stort problem i svangerskapet, men det kan være viktigere i ammeperioden.
Ikke bare sørger melken for næring til det nyfødte barnet, men den bidrar også til å beskytte barnet mot infeksjoner. Mange typer antistoffer skilles ut i melken sammen med næringsstoffene. Dessuten skilles det ut flere typer hvite blodceller som kan eliminere bakterier som ellers kunne forårsaket dødelige infeksjoner hos barnet. Når kumelk brukes til å supplere næringen av babyen i stedet for morsmelk, så er de beskyttende stoffene i kumelken av liten verdi fordi de vanligvis ødelegges i løpet av få minutter siden de oppfattes av menneskekroppen som fremmede stoffer.
Vil du vite mer?
