Embryoet er fortsatt knøttlite og ligner på et rumpetroll, men det utvikler seg raskt. Hjerte, hjerne, ryggmarg, muskler og bein begynner å dannes. Morkaken, placenta, utvikler seg også.
Embryo består av tre lag - ektodermen, mesodermen og endodermen - som senere vil danne alle organer og vev.
I perioden fra egget har festet seg i livmorslimhinnen til utgangen av åttende svangerskapsuke kalles fosteranlegget et embryo. Fra dette tidspunktet frem til fødselen kalles det nye individet foster.
Det primitive hjertet slår sine første slag!
Sentralnervesystemet utvikler seg fra ektodermen. Det er opphavet til fosterets hjerne, ryggmarg, nerver og ryggsøylen. Dette laget vil senere danne også hud, hår, negler, brystkjertler, svettekjertler og tannemaljen.
Utviklingen av sentralnervesystemet begynner som to folder langs hver sin side av ryggen på embryoet. På dag 28 lukker foldene seg sammen til et nevralrør. B-vitaminet folat forebygger feil som kan oppstå under denne lukkeprosessen. Manglende lukking av nevralrøret kan føre til ryggmargsbrokk og dårlig utvikling av hjernen. Utposninger i nevralrøret markerer den blivende hjernens tre avsnitt (forhjerne, midthjerne og bakhjerne) og ryggmargen.
Embryoets hjerte dannes av to hjerterør fra mesodermen som slår seg sammen til ett primitivt hjerte. Allerede 22 dager etter befruktning (fem uker og én dag etter første dag i siste menstruasjon), begynner hjertet å dele seg opp i kammer og starter å slå sine egne slag og pumpe blod. Sirkulasjonen er etablert, og hjertet er i stand til å pumpe væske rundt i kroppsanlegget. Det pulserende hjertet er vanligvis ikke synlig på ultralyd før i 6.-7. uke. Mesodermen vil også danne det kommmende fosterets muskler, brusk, bein og underhud.
Det tredje laget, endodermen, vil utvikle seg til lunger, tarmer, urinveiene, skjoldkjertelen, leveren og bukspyttkjertelen.
Mot slutten av uken er embryoet 4-6 millimeter langt.
En liten stilk forbinder embryoet med morkaken. Stilken utvikler seg til navlestrengen i løpet av denne uken. Navlestrengen består av tre blodårer som sørger for transport av næring og oksygen fra mor til embryoet, og avfallsstoffer fra embryoet til mor.
De røde blodcellene
De røde blodcellene har en viktig funksjon ved at de inneholder proteinet hemoglobin (Hb) som transporterer oksygen ut til alle celler i kroppen. Dannelsen av de første røde blodcellene starter i plommesekken og morkaken omkring den tredje uken etter befruktningen. En uke senere starter embryo selv å produsere røde blodceller. Omkring uke 8 (fosterets alder er da 6 uker) begynner leveren å produsere røde blodceller, og i tredje måned vil milten og annet lymfevev i kroppen starte å danne blodceller. Fra da av vil benmargen gradvis bli hovedprodusenten av så vel røde som hvite blodceller, unntatt lymfocytter (en type hvite blodceller) og plasmaceller som vil fortsette å produseres i lymfevevet.
Vil du vite mer?
Kanskje begynner du å få mistanke om at du er gravid. Menstruasjonen har uteblitt. Du kan føle deg kvalm, brystene er ømme og du må tisse oftere. Verden rundt deg merker imidlertid ikke noe til det dramatiske som skjer inne i kroppen din.
Graviditetstesten er nå sikkert positiv.
Hormonproduksjonen øker. Progesteron stimulerer morkakedannelsen, hindrer livmorens muskler fra å stramme seg og støte ut embryo og stimulerer veksten av brystene.
Morgenkvalme?
Kanskje har kvalmen blitt verre, og det er slett ikke sikkert at det bare dreier seg om morgenkvalme. Det kan hende du legger merke til at brystene dine forandrer seg fordi melkekjertlene påvirkes av hormoner. Brystene kan føles tunge og ømme. Livmoren er på størrelse med en tennisball, men ingen kan se noe ennå. Kanskje må du tisse litt oftere.
Listeria og toxoplasmose
Listeria er navnet på en bakterie som i sjeldne tilfeller kan forårsake infeksjon hos den gravide (listeriose), en infeksjon som kan overføres til embryo/foster og forårsake alvorlig skade. Listeria kan finnes i bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid og som spises uten videre varmebehandling. Slike matvarer er vakuumpakket kjøttpålegg som spises etter utgått holdbarhetsdato, gravlaks, røkelaks, rakfisk og upasteuriserte meieriprodukter, spesielt mykoster og blåmuggoster. Unngå derfor å spise matvarer som er utgått på dato. Pasteuriserte oster er sjelden et problem.
Dersom du har katt, kan det være at du bør få noen andre til å skifte sanden i kattedoet. Det er fordi katter kan bære på smitte av parasitten Toxoplasma gondii, som kan gi toxoplasmose. De fleste av oss smittes med denne parasitten som barn, og vi har antistoffer mot den. Hos gravide som ikke har hatt infeksjonen tidligere, kan smitte gi alvorlig infeksjon som kan føre til spontanabort eller misdannelser hos fosteret. Smitte er først og fremst et problem når vi er på ferietur i Syden, fordi smitterisikoen er 20 ganger høyere i Sør-Europa enn hjemme. Smitten skjer gjennom kattens avføring, så det er ingen grunn til å kaste ut pus. Bare unngå all kontakt med kattens avføring og do, og vær flink til å vaske hendene. Rått kjøtt kan også inneholde Toxoplasma gondii. Gravide bør derfor spise gjennomstekt eller kokt kjøtt.
Det er liten grunn til å være bekymret for toxoplasma-smitte i Norge. Det anslås at ca. 100 gravide smittes med toxoplasmose hvert år. 25-40 prosent av disse kvinnene vil overføre infeksjonen til sitt ufødte barn. Listeriose er en enda sjeldnere sykdom hos gravide.
Svangerskap og alkohol
Det er gammel kunnskap at alkohol i svangerskapet kan være farlig for barnet. Alkohol er spesielt giftig for barnets hjerne. I det gamle Grekenland var det forbudt ved lov for nygifte under 30 år å nyte vin eller brennevin på grunn av faren for å føde alkoholskadde barn! I moderne tid er dette bekreftet i utallige forskningsrapporter, men ingen vet hvor grensen for skadelig forbruk går. Alle gravide anbefales å avstå helt fra alkohol.
Legemidler og svangerskap
Selv om man skal være forsiktig med å bruke legemidler under svangerskap og i ammeperioden, er det sjelden at legemidler er skadelige for fosteret.
Som en hovedregel bør man forsøke å bruke minst mulig medisiner når man er gravid. Medisiner kan skade fosteret, og det tryggeste er å avstå fra bruken dersom medisinene ikke er nødvendige. Noen sykdommer krever imidlertid medikamentell behandling også hos gravide. Bruk av medisiner under svangerskap bør alltid diskuteres med lege. Dette gjelder også kosttilskudd.
Vil du vite mer?
