Embryoet blir fullstendig innelukket i fosterhulen som fylles av fostervann. Det gjør at fosteret senere kan bevege seg fritt i fostervannssekken og beskyttes mot trykk og støt utenfra.
I hjertet dannes viktige deler av hjerteklaffene og skilleveggen mellom hjertekamrene. Hjertet går snart fra å bestå av to hjertekamre til å bestå av de fire hjertekamrene som kjennetegner det ferdig utviklede hjertet - to forkamre og to hovedkamre.
Et tynt midlertidig hudlag kler embryoet og i slutten av uken begynner de første pigmentcellene å vandre inn i hudlaget. Fosteret har nå en åpning hvor munnen formes samt to små nesebor. Anlegget for ansiktet er formet og en ser hvor øynene kommer. Hjernen og ryggmargen dannes nå ut fra nevralrøret, og det dannes cirka 100 nye nerveceller per minutt! Leveren produserer røde blodceller frem til beinmargen overtar denne oppgaven. Nyrene er anlagt og vil snart starte å produsere urin.
Små utstikkere markerer at bena og armene er under utvikling og blir lengre og sterkere dag for dag og en kan etter hvert skjelne mellom skulder, arm, hånd og lår, kne, legg og fot. Embryo har fortsatt en hale, men den vil forsvinne i løpet av noen få uker.
Lengden på embryo har fordoblet seg siste uke, og det er nå på størrelse med et blåbær.
Navlestrengen har nå tydelige blodkar som frakter oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer til og fra embryo.
Hjernens utvikling
Utviklingen av sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen, begynner i svangerskapsuke fire (18 dager etter befruktningen). Da stimulerer signalstoffer fra omliggende celler dannelsen av nevralplaten som ligger på ryggsiden av embryoet. Nevralplaten er en fortykkelse av cellene fra det ytterste av de tre kimcellelagene, ektoderm. De ektodermale cellene er opphavet til nesten alle nerveceller og deres støtteceller i den modne hjernen og ryggmargen. Embryoet har nå gått fra å være en celleklump til en plateliknende struktur.
Fra nevralplaten dannes nå to folder langs hver sin kant av ryggen. I begynnelsen av svangerskapsuke fem begynner foldene å bøye seg mot hverandre og lukke seg som en glidelås. I slutten av uken er foldene lukket til et hult nevralrør som strekker seg langs hele ryggen.
Ut fra nevralrøret formes det kommende sentralnervesystemet ved at cellene deler seg lokalt eller kommer vandrende fra andre steder i kroppen.
Du kan lese mer om hjernens utvikling her.
Hjernen regnes ikke som fullmoden før i 25-årsalderen.
Vil du vite mer?
Livmoren har doblet seg i størrelse de siste fem ukene, men matlysten kan være nedsatt grunnet morgenkvalme. Du må tisse oftere fordi blodvolumet i kroppen er økt og mere væske filtreres gjennom nyrene dine og skilles ut som urin, samt at den forstørrede livmoren presser på urinblæren. Du har nå 10 prosent mer blod enn da graviditeten startet. Før graviditeten er over vil du ha 40-45 prosent mer blod enn før du ble gravid.
Selv om babyen ikke er større enn et blåbær, så merker du nå tydelig av brystene har blitt større. Ulempen er kanskje at brystene er ekstra ømme, ja, endog litt smertefulle. Området rundt brystvorten er også i ferd med å bli mørkere.
Er du blant dem som merker at det er visse typer mat du rett og slett ikke orker lukten, smaken eller synet av. Vel, du er ikke alene.
Forbered deg til kontrollen
Nå har du kanskje bestilt din første svangerskapskontroll. Det er vanlig å gå til legen i svangerskapsuke 8-12.
En viktig del av første svangerskapskontroll innebærer å avdekke om det foreligger risikofaktorer. Legen vil spørre deg om følgende:
- Eventuelle tidligere svangerskap og/eller aborter. Var forløpet og fødselen normal? Var det noen komplikasjoner?
- Har du tidligere hatt noen gynekologiske sykdommer eller problemer?
- Er det arvelige sykdommer i familien, også i fars familie? Er det slektskap mellom mor og far?
- Sosiale forhold - bolig, økonomi, sosial støtte?
- Allergier?
- Har du andre kroppslige sykdommer som kan ha betydning for svangerskap eller fødsel?
- Har du psykisk sykdom?
- Mulige fosterskadelige påvirkninger? Tobakksforbruk? Alkoholforbruk? Andre rusmidler? Medikamenter? Særlige fysiske påvirkninger?
Legeundersøkelsen
Legen vil vanligvis måle blodtrykk, høyde og vekt. Gynekologisk undersøkelse gjøres ikke rutinemessig, og er først aktuelt ved mistanke om sykdom eller unormal blødning. Gynekologisk undersøkelse med celleprøve er aktuelt dersom det har gått mer enn anbefalt intervall i livmorhalsprogrammet, vanligvis tre år.
Blod- og urinprøver
Det tas blodprøver for å sjekke blant annet blodprosent (Hb), jernstatus (ferritin), blodtype (AB0 + Rhesus), hiv-, hepatitt B- og syfilis-tester, og eventuelt tester på immunitet overfor andre infeksjonssykdommer som røde hunder, parvovirus (femte barnesykdom). Urinen undersøkes for bakterier og protein.
Tidligere ble jernstatus ikke vurdert rutinemessig i første del av svangerskapet. Nå er det rutine å måle ferritin ved første svangerskapskontroll (en prøve som forteller om jerninnholdet i kroppen). Det er omdiskutert hvorvidt rutinemessig jerntilskudd i svangerskapet er nyttig. Det er anbefalt å gi jerntilskudd til gravide der målt ferritinverdi er mindre enn 70 mikrogram/liter.
Dersom legen måler unormalt lav blodprosent, hemoglobin (Hb) lavere enn 10, vil du bli oppfordret til å ta jern i omtrent to uker. Fører jernbehandlingen til stigning i Hb, vil du bli anbefalt å fortsette med jern i ytterligere to uker. Dersom Hb ikke stiger etter to uker, foreligger ikke jernmangel, og jernbehandling avsluttes.
Informasjon
Du vil bli orientert om svangerskapsomsorgen i kommunen, ca. antall kontroller, samarbeid mellom jordmor og fastlege, fødeavdelingen. Legen vil også kunne diskutere tema som kosthold, arbeidsmiljø, rusmidler og spørsmål du måtte ha. Har du noe du lurer på, kan det være lurt å skrive det ned på en lapp før du kommer til legen. Timen går fort, og mange har opplevd å glemme å spørre legen om det de grubler på.
Abortrisiko
Hvis et levende foster er til stede ved uke 8, er risikoen for fostertap de neste 20 ukene på 3 prosent. For mødre under 30 år er tallet under 2 prosent. For mødre over 40 år er tallet mellom 5-10 prosent. Mors alder er svært avgjørende for forekomsten av spontanabort.
En dansk undersøkelse viste at 14 prosent av alle kjente svangerskap endte med spontanabort. I aldersgruppen 20-24 år var risikoen 9 prosent. I aldersgruppen 35 år var risikoen 20 prosent, og i aldersgruppen over 44 år var risikoen 75 prosent. Her kan du lese mer om spontanabort.
Vil du vite mer?
