Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Ragnhild
Ragnhild var også gift, hadde tre barn og full jobb.
- Jeg tror alkoholismen har ligget latent i meg. At jeg manglet noen verktøy i oppveksten som gjorde at det ble lett å ty til rødvin i voksenlivet. Det ble absolutt verre da vinkartongen kom på polet. Jeg trodde at så lenge jeg ikke drakk sprit, kunne jeg ikke ha et alkoholproblem. Så lenge jeg kunne gå på jobb og trene, var jeg ingen alkoholiker. Mannen min så det annerledes. Han sladret. Begynte å si det høyt, og gjøre det vanskelig for meg. Da jeg ble 40 år, satte han ned foten og sa at jeg måtte ta et valg. Da hadde jeg allerede begynt i AA (Anonyme Alkoholikere). Jeg hadde åpnet meg litt, og sagt at jeg kanskje hadde et lite alkoholproblem. Du synes selvsagt ikke at ditt problem er like ille som andres, sier Ragnhild.
Hverdagen var preget av skam og skjuling.
- Når kan jeg drikke neste gang uten å bli tatt? Jeg ble helt besatt. Jeg mente at jeg ikke hadde skadet barna mine. Det tok en stund før jeg forsto at min manglende tilstedeværelse selvfølgelig hadde preget barna. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det. Jeg kjente stor sorg over at jeg ikke kunne være som andre. Å slippe taket i trøsten og vennen min, og det å ikke kunne være normal, ble en ganske lang sorg. Når du da er helt edru, må du begynne å ta tak i livet ditt. Da ble jeg voksen. Da måtte jeg ta valg, sier Ragnhild.
