Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
- Et svik mot barna
Selv om verken Eva eller Ragnhild var utagerende, ble oppveksten til barna preget av alkoholavhengigheten til mødrene.
- Hele stemningen i huset var dårlig. Jeg var ustabil, og dette fikk frem det verste i mannen min. Vi hadde tre barn som syntes det var ubehagelig å være sammen med oss. Den ene sønnen min plystret alltid før han kom inn i stua, for å varsle oss slik at vi kunne slutte å krangle. Jeg gjorde alle de riktige tingene. Jeg laget taco og dro på fotballkamp, men jeg var fraværende og tenkte bare på belønningen. Jeg ville bare vise hvor flink jeg var, slik at jeg kunne belønne meg selv etterpå. Dessverre, sier Ragnhild.
- Jeg trodde jeg var en god mor. Det fikk jeg ofte høre av andre også. Jeg gjorde mye for barna og med barna, men jeg var aldri ordentlig tilstede. Å være alkoholiker tar mye av både bevisstheten og underbevissheten. Enten tenkte jeg på at jeg ikke skulle drikke, eller så tenkte jeg på hvordan jeg skulle rekke polet. Jeg var redd og feig, jeg lot være å ta opp ting og tålte ikke konflikter. Det var et svik mot barna, sier Eva.
Les også: Når far drikker
