Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Cøliaki ble først omtalt av den greske legen Aretaeus fra Cappadocia i det første århundre. Han beskrev en malabsorpsjons sykdom med kronisk diarè, som forårsaket en svekkelse av hele kroppen. Hans "Cæliac Affection" fikk oppmerksomhet fra vestlig medisin da Francis Adams presenterte en oversettelse av Aretaeus arbeid i 1856. Pasienten Aretaeus beskrev hadde magesmerter, var mager, blek, svak og ute av stand til å arbeide. Diareen var løs, avføringen var hvit, illeluktende og flatulent, og sykdommen lot seg ikke behandle og var vedvarende. I 1887 hadde barnelegen Samuel Gee den første beskrivelsen av sykdommen i moderne tid. Han sa at "hvis en pasient i det hele tatt kan bli kurert, må det bli gjennom diett".
Diagnose: Sprue
Arve Gunnar Lønnum ble født i Trondheim i 1946. Allerede da han var to-tre år gammel var det klart at magen ikke fungerte som den skulle.
- Jeg gjennomgikk mange undersøkelser. Som fem-åring var jeg innlagt på gamle Trondheims sykehus i to måneder. Da var jeg stadig nede i kjelleren der og måtte drikke noen forferdelige greier. Det var noe som skulle testes. Jeg vet fortsatt ikke hva det var, sier Lønnum.
Han levde i en boble i perioden han var innlagt. Han underholdt damer som var innlagt, med sang, og fikk penger som takk. Han snek seg ut og brukte dem i kiosken. Det hadde han egentlig ikke lov til.
- Det var veldig kjedelig. Legen ga meg diagnosen "sprue", jeg hørte også uttrykket "engelsk syke". Legene visste nok ikke så mye om sykdommen jeg hadde. Jeg fikk masse brød, men fikk ikke lov til å spise proteinrik mat. Legen sa at banan var veldig sunt for meg, men på den tiden var det veldig vanskelig å få tak i banan. Faren min møtte opp på kaia når båtene la til, for å prøve å få tak i bananer som jeg kunne spise, sier Lønnum.
Ifølge Store medisinske leksikon er "ikke-tropisk sprue" det samme som cøliaki.
