Intervju

Å leve med cøliaki - fikk diagnosen etter 35 år

Da Arve Gunnar Lønnum ble innlagt på sykehuset som fem-åring på grunn av mageplager, ble han foret med brød og nektet proteinrik mat. Barndommen var trist og ensom med en sykdom legene ikke fant ut av.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ble bedre i puberteten

På klasseturen i 7. klasse ble Lønnum dårlig. Igjen.

- Vi tok Hurtigruta fra Trondheim til Kristiansund og Molde. Jeg ble syk og hadde ingen å snakke med, ingen å betro meg til. Det var tungt, sier Lønnum.

Den gangen var det ikke vanlig å snakke med andre om sykdom, og lærerne visste ingenting.

- Familien bare forholdt seg til det. Sånn sett var det veldig ensomt å være barn med sykdom den gangen. Vi har en veldig fin helsetjeneste i Norge i dag. De som klager på det, ser ikke helheten, sier Lønnum.

- Legen trodde at jeg skulle vokse plagene av meg i puberteten, når stoffskiftet økte. Han fikk rett i det. På realskolen begynte jeg å vokse og jeg kunne spise mer normalt. Jeg var veldig skoleflink - det var det området jeg kunne hevde meg på. Da jeg skulle begynne å studere, valgte jeg først militæret og hadde et veldig fint år. Jeg spiste vanvittig mye brød, og la på meg åtte kilo på et halvt år. Det er besynderlig, sier Lønnum.

Forrige side Neste side