Intervju

Å leve med cøliaki - fikk diagnosen etter 35 år

Da Arve Gunnar Lønnum ble innlagt på sykehuset som fem-åring på grunn av mageplager, ble han foret med brød og nektet proteinrik mat. Barndommen var trist og ensom med en sykdom legene ikke fant ut av.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Autoimmun sykdom

Frem til slutten av 1960-årene var det ingen enighet blant behandlerne om hva kostbehandlingen innebar. Klinisk erfaring og studier hadde vist at mat med hvete eller rug økte fettinholdet i avføringen og forverret sykdommen. Bruk av havre og bygg var uavklart, og i enkelte miljø inngikk begge kornsortene i den glutenfrie kosten til langt opp i 1980-årene.

Da Lønnum begynte å spise glutenfri mat, ble han raskt bedre.

- Jeg har visst en kropp som restituerer seg godt, sier han.

I 1985 kunne man få kjøpt glutenfritt mel, men ellers var utvalget av glutenfrie matvarer svært sparsomt sammenlignet med det vi har i dag.

- Fortsatt kjøper jeg stort sett bare glutenfritt mel og knekkebrød. Du lærer å lese innholdsfortegnelsene godt. Jeg kjøper ikke leverpostei, og heller ikke pølser som kan ha gluten i seg. Da jeg var på ferie i Italia i 2012, ble jeg overrasket over hvor mye glutenfritt som var på markedet. Det har virkelig blitt bra, sier Lønnum.

Mot slutten av 1980-tallet fant italienske forskere ut at ved å følge strenge kliniske og laboratoriebaserte kriterier, kunne en korrekt diagnose på cøliaki oppnås i 95 prosent av tilfellene ved å begrense utredningen til en innledende biopsi. Mange år senere er det blitt universelt akseptert at cøliaki er en autoimmun sykdom der det utløsende agens (autoantigenet vevs transglutaminase) er kjente. Noe som betyr at antistoff mot transglutaminase kan påvises i blodprøve.

Les også: Autoimmune sykdommer

Forrige side Neste side