Intervju

Å leve med depresjon

- Æsj tenkte jeg, da jeg så meg selv i speilet. Du er skitten. Du er heslig. Ingen liker deg. Hodet mitt fortalte meg at jeg hadde barn og barnebarn, men det gikk ikke inn, sier "Margrete".

Depresjon er en viktig årsak til uførhet verden over. 

I mange tilfeller har den deprimerte opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller skamfylte, i forkant av depresjonen. Risikoen for utvikling av depresjon er påvirket av om man har vært utsatt for belastninger av psykologisk eller sosial karakter, slik som opplevelse av svik.

For "Margrete" (65) var det slik det startet - med et traume som ingen oppdaget, og svik fra de som burde hjulpet.

Voldtatt

Først i voksen alder klarte hun å huske, og fortelle om, traumet som utløste den første depresjonen.

- Jeg visste ikke at jeg husket det en gang. Det forandret livet mitt å få fortalt det til noen, sier hun.

Da hun gikk i niende klasse på ungdomsskolen, somlet hun i gymmen, og kom ut etter at de andre hadde dratt.

- Det sto en gutt i toppen av trappen. Han var også ungdomsskoleelev, men veldig utviklet. Helt frem til i fjor husket jeg bare at han smalt hodet mitt i murveggen, og at jeg våknet med buksa på knærne. Jeg ble voldtatt, sier Margrete.

Da hun kom hjem fra skolen ble hun stående i dusjen lenge. Hun fortalte ingen om det som hadde skjedd, men fortsatte på skolen.

Les også: På feil sted, til feil tid, med feil mann