Intervju

Å leve med depresjon

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Det som hjelper, er å tvinge seg selv ut

Etter mange år med depresjon, bestemte hun seg for å gi opp psykiatrien, og heller se hva hun selv kunne gjøre.

- Det som hjelper veldig, er å tvinge seg selv ut. Om det så bare er to skritt. Til slutt gikk jeg turer på 1,7 mil i marka. Da hadde jeg virkelig begynt å ta vare på meg selv. Fysisk aktivitet skader aldri, og det er helt utrolig hvordan det klarner hjernen. Naturen. Fluene. Symbiosen. Elgen. Jeg trenger ikke noe annet. Jeg er ikke redd elgen, men jeg er redd menn som kommer alene, sier Margrete.

Les også: Fysisk aktivitet og psykiske lidelser

Hun oppsøkte Mental Helses lokale treffsted. Der fikk hun være i fred. Ingen kom med resepter eller råd. Etterhvert begynte hun å snakke med de andre. Så begynte hun å jobbe der selv.

- I dag har jeg det fint. Jeg tror jeg har mindre problemer enn folk flest. Det jeg har levd, tar jeg som en erfaring som gjør at jeg kan hjelpe andre. Foreldrene mine spurte meg aldri om hva som hadde skjedd. Legen som utførte aborten kunne ødelagt meg. Men jeg er sterk. Jeg overlevde. Kanskje jeg er et løvetannbarn, sier Margrete.

Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. 

Du finner Mental Helse her.

Forrige side