Intervju

Å leve med depresjon

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Fikk vidundermiddel av legen

Fortsatt klarte hun å holde de tunge tankene unna - for det meste.

- Når du har et lite barn, tenker du ikke så mye på deg selv. Av og til kjente jeg på depresjonen. Når gutten min var borte hos tanten sin en helg, tenkte jeg mye. Det er ikke lett å være enslig mor. Jeg følte meg helt alene når gutten min ikke var der, sier Margrete.

Hun tok kontakt med familielegen, og diskuterte de vonde tankene med han. 

- Der fikk jeg det han kalte et vidundermiddel, valium. "Ta den når du føler det sånn", sa han, og det gjorde jeg, sier Margrete.

Til å begynne med syntes hun det var deilig å ta valium. Smertene ble borte.

- Men jeg sluttet fort, for jeg merket at jeg ble så trøtt, og jeg skulle ta vare på et lite barn. Men mange ble avhengige av valium. Jeg så jo hele 1960-tallet. Folk døde av å sniffe lim, eller de døde av overdose. Det skjedde med flere på min skole. Jeg var en del av en sporty gjeng, så jeg forsto at noe var galt, sier Margrete.

Les også: Benzodiazepiner

Forrige side Neste side