Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Ble reddet
Hun dro ofte til sjøen og syklet mye om natten.
- I tre år av livet mitt stengte jeg alle ute. Ingen fikk komme til meg. En gang ble jeg reddet da jeg gikk til en bru i nærheten. Planen var å ta mitt eget liv, sier hun.
Hun gikk barfot i snøen, i nattdrakt, klokken halv fem om morgenen.
- Jeg var så glad for at jeg hadde bestemt meg. Jeg satt på kanten da jeg hørte en stemme bak meg: "Hvis du kommer ned, skal du få noe av meg". Bak meg sto det en munk. Han sa ikke noe mer. Om han hadde sagt "ikke hopp", så hadde jeg sikkert hoppet. Plutselig kom jeg til meg selv igjen. Jeg ble redd for høyden, og jeg kjente hvor kaldt det var. Jeg gikk ned til han, og han la medaljongen sin i hånden min. Den skulle passe på meg. Deretter ba han meg om å gå hjem og varme meg. Da jeg kom hjem, var jeg så sint for at han hadde reddet meg, sier Margrete.
Hun gikk med medaljongen hver dag i 12 år. Så fikk hun et nytt smykke av den nye kjæresten, som hun nå bærer. Medaljongen har hun fortsatt, men hun tenker å gi den videre ved en anledning som passer.
Gjennom hele livet har barnetroen, troen på Gud, vært viktig for Margrete. Når hun ser tilbake på hendelsen, føler hun at denne hendelsen ikke bare var en inngripen fra munken som sto der, men hjelp fra Gud.
