Å leve med føflekkreft

- Jeg kjente med en gang at noe hadde skjedd, og ringte til legen før jeg kledde på meg. Jeg kommer med en stygg føflekk, sa jeg, og den skal vekk!

Endringene oppdaget hun den 2. januar. Den 11. januar fjernet fastlegen føflekken.

- Den var stygg, sa han, da han fjernet den.

Melanom - føflekkreft - er den kreftformen som øker mest. I Norge har forekomsten av føflekkreft blitt åttedoblet de siste 20 årene. De fleste som rammes, er over 50 år, men en av fire er under 40 år.

Tidlig diagnose er den viktigste faktoren for vellykket behandling.

Les også vår pasientinformasjon om føflekkreft (malignt melanom)

- Kommer dette til å bli mitt siste år?

Tekstmeldingen kom tre uker senere, da Jellum Reinsfelt satt i morgenmøte på jobb. "Hei Mathilde. Den føflekken vi fjernet var det mye stygt i. Du må opereres og huden rundt må fjernes."

- Jeg synes det var forferdelig å få en slik beskjed på tekstmelding. Jeg stivnet helt da jeg leste det. Hele dagen tenkte jeg "jeg har kreft, jeg har kreft". Etterhvert kom de andre tankene: Kommer dette til å bli min siste vinter? Mitt siste år? Hvordan skulle jeg fortelle dette til barna mine og søstrene mine på en så skånsom måte som mulig? Alle vet jo at føflekkreft er en forferdelig kreftform, sier Jellum Reinsfelt.

Da hun fikk innkallelse til Bærum sykehus, som ikke var det nærmeste sykehuset, tok hun kontakt med legen som fortalte at Bærum sykehus var spesialister på malignt melanom.

- Jeg måtte informere folk. Ellers prøvde jeg å ikke tenke så mye på det. Jeg merket ingenting på kroppen. Jeg følte meg aldri syk, sier hun.

Hun gruet seg til å fortelle familien om sykdommen.

- Jeg husker at jeg fikk sagt det på en grei måte, sånn at de skjønte at jeg ikke var redd. Jeg har to søstre som står meg nært, tre barn og svigerbarn. Jeg tror jeg fikk avdramatisert det greit. De vet at jeg er ganska hardhudet. At jeg har opplevd mye og er tøff. Men de visste nok at jeg var litt redd også, sier hun.