Intervju

- Viktig å ikke bli bitter

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Lettet da hun fikk diagnosen

Ettersom hun hadde flere tanter og onkler som hadde leddgikt, visste hun straks hva diagnosen betydde.

- På en måte var jeg lettet da jeg fikk diagnosen, for da hadde jeg noe å forholde meg til. Jeg visste hva det var, og jeg visste at jeg ikke kom til å bli bra, men jeg var innstilt på å gjøre det beste ut av det. Jeg var tross alt voksen. Det er nok verre for dem som får leddgikt som barn eller unge, sier Kvenild.

Hun leste all den informasjonen hun fant om sykdommen, og lærte om hva hun kunne gjøre for å leve best mulig med den.

- Jeg fant fort ut at jeg måtte begynne å trene for å prøve å holde vedlike den kraften jeg hadde, sier Kvenild.

Dermed begynte hun å trene, og det har hun fortsatt med. Hun trener mest styrke, i tillegg tøyer hun mye. Etter operasjonene har det vært spesielt viktig å trene, for å få best mulig førlighet i leddene og komme seg raskest mulig tilbake i normal gjenge. Mange med leddgikt synes det lindrer å trene i varme svømmebasseng, men Kvenild tåler ikke klorvann og trener derfor ikke i basseng.

Forrige side Neste side