Intervju

Å leve med: Gallegangsatresi og levertransplantasjon

Bastian Fjelnset ble født med gallegangsatresi, en misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm. Første gang han ble operert, var han kun et måneder gammel. Som voksen ble sykdommen så alvorlig at levertransplantasjon ble eneste mulighet for å overleve. Men først sa Fjelnset nei til transplantasjon.

Kontrakten som endret alt

Fjelnset viser fram kontrakten han inngikk med onkelen. I kontrakten, som de begge signerte, lover Fjelnset å gå gjennom tranplantasjonen, mot at onkelen følger opp med en rekke avtaler. Deriblant ved å være der i de første 14 dagene etter transplantasjonen, og siden ved en rekke avtaler om turer - både korte skogsturer i nærområdet og lengre turer i årene etter inngrepet.

- Onkelen min er som en bror for meg. Vi er nær i alder og har gjort mye sammen. De siste årene har vi bodd langt fra hverandre og gjort lite sammen. Han dro hjem og laget denne kontrakten, og vi signerte den sammen. I møtet med sykehuset neste dag, leverte jeg kontrakten til legen. "Bare les denne, så vet dere hva jeg har bestemt meg for", sa han.

Fjelnset ble satt på venteliste. Legene anslo at det ville ta omtrent tre måneder før han fikk en match. Det tok et halvt år.

- Da telefonen fra Rikshospitalet kom, følte jeg først og fremst lettelse over at ventetiden var over. Jeg ringte til foreldrene mine, som varslet søsteren min. Søsteren min kom innom før jeg og pappa dro til ambulanseflyet, sier Fjelnset.

Klokken var 04.01 på natten da et stort apparat ble satt i gang for å få Fjelnset til Rikshospitalet så fort som mulig. Det ble ordnet med ambulanse til og fra flyplassene, og ambulansefly.

Les også: Hvem kan bli organdonor

Forrige side Neste side